Overdoseforebygging og oppfølging av somatiske helseproblemer

Overdosedødsfall skjer sannsynligvis i over halvparten av Norges kommuner i løpet av en femårsperiode. En relativt høy andel (19 prosent) svarer at de ikke vet, og den enkelte kommune bør gjennomgå overdosedødsfallene i sin kommune og kartlegge lokale overdoseforebyggende tiltak som finnes i egen kommune.

Følgende spørsmål inngår i kartleggingen 2023:

• Har kommunen/bydelen hatt overdosedødsfall siste fem år?
  • Hvis ja, har dere gjennomgått overdosedødsfallet/ene og kartlagt de lokale omstendigheter som medførte overdosefare med formål å forbedre kvaliteten på tjenestene?
• Har kommunen gitt tilbud til barn og unge som er etterlatte etter overdosedødsfall?
  • Hvis ja, hvilket tilbud har dette vært?
• Har kommunen gitt tilbud til voksne etterlatte etter overdosedødsfall?
  • Hvis ja, hvilket tilbud har dette vært?
• Har kommunen/bydelen vært i kontakt med KORUS (Regionale kompetansesentre på rusfeltet) i forbindelse med utvikling/utprøving av overdoseforebyggende tiltak?
• I hvor stor grad følger kommunalt psykisk helse- og rusarbeid opp somatiske helseproblemer i følgende brukergrupper:
  • Samtidig rusmiddelproblem og alvorlig psykisk lidelse (ROP)
  • Hovedsakelig psykiske lidelser
  • Hovedsakelig rusmiddelproblem
• Mulighet for å legge inn kommentarer

Det er 348 kommuner/bydeler som har svart på disse spørsmålene og dette gir en dekning på 94 prosent.

Som vist i tabell 8.1, er det nesten halvparten av kommunene (47 prosent) som oppgir at de ikke har hatt overdosedødsfall siste fem år, mens rundt hver tredje kommune har hatt overdosedødsfall siste fem år (34 prosent). Det er 19 prosent av kommunene som oppgir at de ikke vet om de har hatt det.

Tabell 8.1      Antall og andel som svarer på om de har hatt overdosedødsfall siste fem år, 2023.

Vi ser først nærmere på de 47 prosentene som oppgir at de ikke har hatt overdosedødsfall de siste fem årene. Naturlig nok er andelen høyest som ikke har opplevd overdosedødsfall siste fem år i de minste kommunene, fordi det er færre innbyggere som kan ha dødsfall generelt. Men det er ikke slik at de små kommuner aldri opplever det, det skjer bare sjeldnere. Fra figur 8.1 ser vi at det er ingen kommuner med over 20 000 innbyggere som svarer at de ikke har hatt overdosedødsfall siste fem år.

Figur 8.1        Prosent av kommunene som oppgir at de ikke har hatt overdosedødsfall siste fem år. Kommunestørrelse, 2023.

Det meste av den observerte variasjonen mellom fylker forklares med kommunestørrelse, med unntak av den høye andelen i Trøndelag, som består som signifikant forskjellig fra de andre også når vi kontrollerer for kommunestørrelse.

Figur 8.2        Prosent av kommunene som oppgir at de ikke har hatt overdosedødsfall siste fem år. Fylke, 2023.

Det er kun de 117 kommunene/bydelene som har svart på om de har hatt overdosedødsfall som har svart på spørsmålet om de har gjennomgått overdosedødsfallet/ene og kartlagt de lokale omstendigheter som medførte overdosefare med formål å forbedre kvaliteten på tjenestene. Som vist i tabell 8.2, er det 64 prosent av disse som svarer ja, mens hver fjerde svarer nei og 12 prosent svarer at de ikke vet om det har vært gjort slike gjennomganger.

Tabell 8.2      Antall og andel som svarer på om de har gjennomgått overdosedødsfallet/ene og kartlagt de lokale omstendigheter som medførte overdosefare med formål å forbedre kvaliteten på tjenestene, 2023.

Det er ingen systematiske forskjeller etter kommunestørrelse eller fylke i sannsynligheten for å ha gjennomgått overdosedødsfallene når vi betinger på at de har hatt overdosedødsfall siste fem år.

Tabell 8.3      Antall og andel som svarer på hvorvidt kommunen gitt tilbud til barn og unge som er etterlatte etter overdosedødsfall, 2023.

Det er 48 kommuner/bydeler som har gitt tilbud, og de har fått spørsmålet om hvilket tilbud dette har vært. 45 av disse har svart og fra svarene ser vi at dette dreier seg om:

• Samtaletilbud (individuell/gruppe, pårørendesamtaler/familietjeneste/familieterapeut)
• Fulgt opp av kriseteam/psykososialt kriseteam
• Fulgt opp av barnevern/barnevernsvakt
• Fulgt opp av helsestasjon/skolehelsetjeneste/ungdoms helsestasjon/helsesykepleier

Flere oppgir at det er ofte behov for langvarig oppfølging

Oppfølging gjennom skolehelsetjenesten i helsestasjon- starter ofte i kriseteam, og ofte behov for videre oppfølging over tid.

Noen presiserer at dette tilbudet er lovbestemt:

Kommunen fokuserer på barn som pårørende, de skal gi samtaletilbud til alle barn, dette etter loven er kommunens ansatte pliktig til å gi dette tilbudet til barn og unge, ved behov. Kommunens psykososiale kriseteam er de som tar akutte henvendelser ved slike hendelser.

På spørsmål om kommunen/bydelen har gitt tilbud til voksne etterlatte etter overdosedødsfall, er det 30 prosent som oppgir at de ikke har hatt voksne som har vært etterlatte, mens 111 kommuner/bydeler (32 prosent) svarer at de har gitt et slikt tilbud. Det er ingen systematikk etter kommunestørrelse eller fylke blant de som svarer ja når vi betinger analysen på de som har hatt overdosedødsfall siste fem år.

Tabell 8.4      Antall og andel som har svart på om kommunen/bydelen har gitt tilbud til voksne etterlatte etter overdosedødsfall, 2023.

Av disse 111 er det 100 som har beskrevet hvilket tilbud dette har vært, og det er mange av de samme svarene som for oppfølging av barn og unge som er etterlatte etter overdosedødsfall:

• Samtaletilbud individuelt og for familier/støttesamtaler
• Individuell oppfølging fra psykososialt kriseteam/kriseteam og aktuelle/relevante tjenester
• Ved kjente brukere av tjenesten bistår psykisk helse og rustjenesten, mens andre får bistand fra psykososialt kriseteam/kriseteam
• Pårørendegrupper/pårørendesenter
• Årlige markeringer med minnesamvær/etterlattkafe

Noen beskriver litt mer:

Kontaktpunkt, FACT og Flexbo har gitt tilbud til etterlatte.     Samtale - møte for å informere om tjenestetilbud, vurderinger og hvilke tiltak/lærdom bydelen har, hvor det settes inn forbedringstiltak

Tett oppfølging i krisefase, oppfølging i påfølgende periode så lenge behovet har vært tilstede. Overdoser/Suicid.

Noen kan trenge langvarig oppfølging:

Vedkommende fikk tilbud om oppfølging fra psykisk helse- og rusteam- har fortsatt oppfølging

Andre ønsker ikke mer oppfølging:

Samtaler med primærkontakt til bruker som døde. De ønsket ikke ytterligere oppfølging

Det er 143 kommuner/bydeler (41 prosent) som oppgir at de har vært i kontakt med KORUS i forbindelse med utvikling/utprøving av overdoseforebyggende tiltak.

Tabell 8.5      Antall og andel som har svart på om kommunen/bydelen vært i kontakt med KORUS (Regionale kompetansesentre på rusfeltet) i forbindelse med utvikling/utprøving av overdoseforebyggende tiltak, 2023

Om vi ser på de som svarer ja, er det kommunestørrelsen som i stor grad forklarer variasjon mellom kommuner, og det er ingen systematiske forskjeller mellom fylker når vi kontrollerer for kommunestørrelse. De som har hatt overdosedødsfall siste fem år, har høyere sannsynlighet for å ha hatt kontakt med KOURS om dette temaet, enn de som ikke har hatt det – og forskjellene består om vi kontrollerer for kommunestørrelse.

Figur 8.3              Prosent av kommunene/bydelene som har vært i kontakt med KORUS (Regionale kompetansesentre på rusfeltet) i forbindelse med utvikling/utprøving av overdoseforebyggende tiltak. Kommunestørrelse, 2023

Det er videre spurt om i hvor stor grad kommunalt psykisk helse- og rusarbeid følger opp somatiske helseproblemer i følgende brukergrupper:

• Samtidig rusmiddelproblem og alvorlig psykisk lidelse (ROP)
• Hovedsakelig psykiske lidelser
• Hovedsakelig rusmiddelproblem

Dette ble det også spurt om i 2019 og 2021 og vi tar her med alle tre årene. Som vist i tabell 8.6 er det svært små endringer fra 2019 til 2022 for alle brukergruppene (tabell 8.6-8.8).

Tabell 8.6      Antall og andel kommuner som har svart på i hvilken grad de følger opp somatiske helseproblemer blant mennesker med samtidig ruslidelse og alvorlig psykisk lidelse (ROP). 2019, 2021 - 2023.

Tabell 8.7      Antall og andel kommuner som har svart på i hvilken grad de følger opp somatiske helseproblemer blant mennesker med hovedsakelig psykiske lidelser. 2019, 2021 - 2023.

Tabell 8.8      Antall og andel kommuner som har svart på i hvilken grad de følger opp somatiske helseproblemer blant mennesker med hovedsakelig ruslidelser. 2019, 2021 - 2023.

Figur 8.4        Prosent av kommunene som svarer at de i stor eller svært stor grad følger opp somatiske helseproblemer for ulike brukergrupper, 2019-2023

Det ble også gitt mulighet for å gi en kommentar til spørsmålet og det har 77 av kommunene som svarte valgt å gjøre (21 prosent). Vi tar med noen av kommentarene som viser at kommunene har kommet ulikt i dette arbeidet:

Tre ansatte fra kommunen skal delta på Fagseminar Overdoseforebyggende arbeid» i høst

Alle kjente somatiske problemer følges opp. Oppstår det somatiske utfordringer bistår en med hjelp til lege. Her også egen felt sykepleier som gir oppfølging.

Alle som faller inn under hovedforløp 1 og 2 mottar oppfølging i lavterskeltilbudet i kommunen, når det gjelder hovedforløp 3 samarbeider kommunen med spesialisthelsetjenesten- hovedsakelig mottar man da miljøtiltak

Hjemmetjenesten følger opp på de fleste somatiske problemer, men vi følger med og hjelper dem til lege eller annen helsehjelp ved behov

I større grad i FACT enn i tjenestene for øvrig. Svært varierende mellom tjenestene og mellom ansatte. I noen tilfeller tett samarbeid med fastlege.

Kan i enkelte tilfeller være krevende å motivere brukere til å ta imot hjelp for sin tilstand.

Kommunen mangler legeressurser til målgruppen

Mange som mottar tjenester fra oss er i en situasjon hvor de ikke ønsker at vi involverer oss i den somatiske helsen. Vi samarbeider med fastlege om tjenestemottaker ønsker det.

Mangler systematikk og regelmessighet. Personavhengig pr no.

Me følger ikkje opp dette i vår teneste, men ved kartleggingssamtale fangar me opp om det er somatiske helseproblem. I dei tilfella oppfordrar me til at personen tek kontakt med sin fastlege, eller me tek på vegne av brukar kontakt med fastlegen.

Motiverer for kontakt med lege, organiserer legebesøk ved behov, drar med brukerne til legebesøk, fysioterapi, sykehus og tannlegebesøk. Er til stede ved legebesøkene der det er ønskelig.

Ofte blir det avtalt at fastleger følger opp somatisk helse, men tjenestene kan følge/ motivere brukere til å ta imot somatisk helsehjelp. I tillegg har kommunen feltsykepleier.

Rus- og Psykisk helse tjeneste har fokus på det, men mangler egen kompetanse på feltet.

Samarbeid med hjemmetjeneste som har ansvar for all medisinutdeling. Samarbeid med fastlege om oppfølging av avtaler, bestilling av timer m.m.

Sistnevnte har vært særlig fokusområder de siste tre år, bl.a som følge av avvik som følge av tilsyn og handlingsplan.

Somatiske helseproblemer følges godt opp i døgnbemannet bolig og de som har hjemmesykepleie..

Somatiske helseproblemer har høyt fokus i kommunens Feltpleie og ROP team og i bolig for ROP brukere. Som kommune er vi kanskje ikke like flinke for pasienter med "bare" psykisk lidelse.

Starter opp nytt tiltak i 2023 for å øke samarbeid med fastleger og kommunale tiltak for å gi bedre somatisk helsehjelp.

Vi har blitt bedre til å se helheten og spesielle somatiske utfordringer.

Vi samarbeider med spesialisthelsetjenesten om denne brukergruppen. Pakkeforløp er i stor grad til hinder for at spesialisthelsetjenesten kan jobbe samtidig med de ulike lidelsene!

Men det er ikke alle som mener at dette er helt relevant for deres brukere, eller at dette er fastlegens ansvar:

Ikke relevant på første spørsmål (ROP). Vi gir råd i spørsmål to, men andre må følge det opp.  Spørsmål tre ikke relevant, kun vært rusproblematikk og ikke somatiske problemer (stort sett unge folk)

Somatiske problemer/rus følges opp av fastlege.

I 2024 forslår vi at tannhelsetilbud til målgruppen inngår spesifikt, så vi får kartlagt hvilke utfordringer målgruppen har med å få dekket behovene innen tannhelse.

Det er nesten halvparten av kommunene (47 prosent) som oppgir at de ikke har hatt overdosedødsfall siste fem år, mens rundt hver tredje kommune har hatt overdosedødsfall siste fem år (34 prosent). Det er 19 prosent av kommunene som oppgir at de ikke vet om de har hatt det. Naturlig nok er andelen høyest som ikke har opplevd overdosedødsfall siste fem år i de minste kommunene, fordi det er færre innbyggere som kan ha overdosedødsfall. Men det er ikke slik at de små kommuner aldri opplever det, det skjer bare sjeldnere. Det er ingen kommuner med over 20 000 innbyggere som svarer at de ikke har hatt overdosedødsfall siste fem år.

Det er 143 kommuner/bydeler (41 prosent) som oppgir at de har vært i kontakt med KORUS i forbindelse med utvikling/utprøving av overdoseforebyggende tiltak og andelen øker systematisk med størrelsen på kommunen målt med antall innbyggere. Det er ingen systematiske forskjeller mellom fylker når vi kontrollerer for kommunestørrelse. Kommunene/bydelene som har hatt overdosedødsfall siste fem år, har høyere sannsynlighet for å ha hatt kontakt med KORUS om dette temaet, enn de som ikke har hatt det – og forskjellene består om vi kontrollerer for kommunestørrelse.

Det er få kommuner 4-7 prosent som svarer at de i svært liten eller i liten grad følger opp somatiske helseproblemer avhengig av målgruppe. I noen kommuner er det hjemmetjenesten som hovedsakelig følger opp somatiske helseproblemer, mens ansatte i psykisk helse og rusarbeid typisk følger de til lege eller annen helsehjelp ved behov. Ansatte arbeider også med å motivere brukere med somatiske problemer til å ta kontakt med fastlege. De større kommunene som har etablerte ROP- tjenester, kan ha lavterskel helsetjenester tilgjengelig for målgruppen.