Oppfølging av eldre

Siden 2020 har IS-24/8-rapportene hatt oppfølging av eldre som et eget kapittel. I de foregående rapportene har vi blant annet skrevet om hvordan antall eldre øker både fordi forventet levealder øker og fordi de store etterkrigskullene har nådd pensjonsalderen ¹²². Mens økningen i antallet yngre eldre (60 og 70 årsalderen) allerede er godt i gang, er vi nå i starten av økningen i antall eldre i 80-årsalderen. Forskning tyder på en stor forbedring i psykologisk funksjon blant eldre, og at eldre mennesker kognitivt og psykososialt har blitt yngre ¹²³. Dette gjelder imidlertid spesielt yngre eldre i 60 og 70 årene, og i mindre grad de eldste eldre og i livets sluttfase (ibid.). Når flere blir eldre og flere lever lenger vil derfor trolig antall personer med kognitiv svikt og psykososiale utfordringer øke. Basert på resultater fra HUNT4 70+ er det beregnet forekomst av demens og mild kognitiv svikt i Norge ¹²⁴.  Andelen med mild kognitiv svikt for personer over 70 år ble anslått til 35 prosent, mens andelen med demens ble beregnet til 15 prosent. Forekomst av kognitiv svikt og demens øker med alder og det ble anslått at hver tredje person i aldersgruppen 85-89 år hadde demens og halvparten av de over 90 år (ibid.). Beregnet antall med demens i 2020 og framskrevet antall fram mot 2050 er publisert på www.demenskartet.no. Over 100,000 anslås å ha demens i Norge i dag, og dette øker til nesten 140,000 i 2030, til over 190,000 i 2040 og til nesten 250,000 i 2050. Det er også mulig å å finne tall på kommunenivå på nettsiden. 

Psykisk helse- og rusproblemer blant eldre har fått økt oppmerksomhet i de senere årene blant annet i Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020), Mestre hele livet – Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017-2022) og Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre. Å styrke den psykiske helsen hos eldre er også et eget mål i den nye Opptrappingsplanen for psykisk helse 2023-2033 (Meld. St. 23 (2022-2023)).  

2023-kartleggingen inneholder følgende spørsmål om eldre og psykisk helse- og rusarbeid:

• Har kommunen kartlagt den eldre befolkningens behov for tjenester innen psykisk helse og rus?
  • Hvis ja, hvordan ble kartleggingen gjennomført?
• Blir eldre som skal kartlegges for behov for tjenester spurt systematisk om alkoholbruk, legemiddelbruk og annen rusmiddelbruk?[1]
• Gjennomfører kommunen systematiske forebyggende hjemmebesøk blant eldre?
  • Tema i samtalene? - Psykisk helse
  • Tema i samtalene? - Alkoholvaner
  • Tema i samtalene? - Legemiddelbruk
  • Tema i samtalene? - Annet rusmiddelbruk
  • Tema i samtalene? - Vold og overgrep
• Har kommunen gjennomført kompetansehevende tiltak for de ansatte når det gjelder følgende målgrupper i løpet av det siste året?
• Eldre med psykiske helseproblemer
• Eldre med rusproblematikk
• Eldre med ROP-lidelser (samtidig rus og alvorlige psykiske lidelser)
• Eldre utsatt for vold og overgrep

Dette er de samme spørsmålene som var inkludert i kartleggingen i 2020-2022, så vi inkluderer tidsserien.

[1] I perioden 2020-2022 ble det kun spurt om alkoholbruk.

Som vist i tabell 16.1 er det få kommuner som svarer at de har kartlagt den eldre befolkningens behov, 11 prosent i 2023 og andelen er svakt fallende i perioden. Det er også en økende andel som ikke vet om dette er gjort, 18 prosent i 2023.

Tabell 16.1    Antall og andel som svarer på om de har kartlagt den eldre befolkningens behov for tjenester innen psykisk helse og rus. 2020 – 2023.

De som svarer at de har kartlagt den eldre befolkningens behov, ble bedt om å beskrive hvordan kartleggingen ble gjennomført. Det er 33 av 38 som har beskrevet hva de har gjort i kartleggingen. Vi tar med alle svarene:

• Helsesykepleier går hjem til alle eldre på hjemmebesøk.
• I eige prosjekt i heimetenesta, i samarbeid med TSB og 75+ samtalar
• Ved søknad om bistand vert også psykisk helse og rus kartlagt.
• Forebyggende hjemmebesøk, Brukerplan (ikke i år)
• Helsestasjon for eldre
• Vi har prøvd, men ikke fått noen respons tilbake.
• Forebyggende hjemmebesøk.
• Kommunalt boligutvekslingsprogram for alvorlig rus og psykisk lidelse.
• Kartlegges ved tildeling av tjenester. Har ikke gjennomført noen generell kartlegging av alle f.eks. over 75 år.
• Oppsøkande team for eldre har dette som ein del av kartlegginga
• Individuelle samtaler på et utvalg av eldre som mottar hjemmetjenester
• I kartleggingssamtaler ved henvisninger
• Brukerplan

• Vi har ingen direkte kartlegging av alle eldre enda, men deltar i nettverk i regi av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT). Fagnettverk psykisk helse og rus hos eldre. Har fått opplæring i kartleggingsskjema, samt vi har dette også allerede i våre egne kartleggingsskjema.
• Vi har et tett samarbeid med hjemmesykepleien og sykehjem. Det er ikke gjort noe konkrete kartlegginger, men vi blir kontaktet så fort det er et behov blant de eldre. Fastlegene henviser også til vår tjeneste.
• Kartlegging av behov, også innen psykisk helse og rus, gjennomføres ved søknad og tildeling av tjenester av tjenestekontoret i kommunen.
• Hjemmebesøk hos innbyggere over 80 år.
• Dette er en del av den individuelle kartleggingen når det søkes om tjenester.
• Helsefremmende hjemmebesøk gjort av avdeling for forebygging og utvikling.
• Temaet inngår i tjenesten oppsøkende hjemmebesøk fra hjemmetjenesten.
• Alle innbyggere som fyller 80 år, får tilbud om en forebyggende og helsefremmende samtale som gjennomføres av ansatte ved Infosenteret for seniorer. Dette gjennomføres oftest som hjemmebesøk, og psykisk helse og rus er en del av kartleggingen. Tilbudet er frivillig, og ikke alle tar imot tilbudet. Kommunen har derfor ikke en helhetlig oversikt over den eldre befolkningens behov for tjenester innen psykisk helse og rus.
• Forebyggende samtaler for alle 79 åringer (Tilbud)
• Alle personer i kommunen over 75 år får tilbud om en kartleggingssamtale med tildelingskontor/hjemmetjeneste, der de informerer om tjenestetilbudet m.m.
• Forebyggende hjemmebesøk 75+
• Gjennomføring av siste HUNT undersøkelse
• Forebyggende hjemmebesøk for befolkningen på over 75 år.
• Brukerplan fra 2015. Var planlagt ny kartlegging i 2020, den er fortsatt utsatt på ubestemt tid.
• Forebyggende hjemmebesøk for eldre v/helsesykepleier, gjennomgang av tjenester 2022
• Kartlagt av Fact eldre. Kartlagt gjennom Brukerplan.
• Gjennom meldte saker
• I forbindelse med boligbehovskartlegging, utvikling av handlingsplan og i et eget prosjekt mellom seksjon psykisk helse og rus og hjemmetjenesten.
• Alle nye brukere og brukere med endret behov kartlegges der problematikk utredes
• Mestring og omsorg og psykisk helse kartlegger

Det er også spurt om de eldre som kartlegges blir spurt systematisk om alkoholvaner. Det er små endringer fra 2020 til 2022, men fra 2022 til 2023 er det en økning i andel som svarer ja på 10 prosentpoeng, fra 32 prosent til 42 prosent. Det er 31 prosent som svarer at de ikke vet om dette gjøres i 2023 og det er en liten nedgang fra 36 prosent i 2022.

Tabell 16.2    Antall og andel som svarer på om eldre som skal kartlegges for behov for tjenester spurt systematisk om alkoholbruk, legemiddelbruk og annen rusmiddelbruk. 2020-2023.

Som tidligere, finner vi ingen systematisk variasjon i svarene hverken etter kommunestørrelse eller fylke.

Som vist i tabell 16.3 er det liten endring fra år til år i svarfordelingen for om de gjennomfører systematisk forebyggende hjemmebesøk blant eldre, og det er 39 prosent som svarer at de gjennomfører slike besøk blant eldre i 2023, mens 46 prosent svarer at de ikke gjennomfører slike hjemmebesøk.

Tabell 16.3    Antall og andel som svarer på om kommunen gjennomfører systematiske forebyggende hjemmebesøk blant eldre. 2020 – 2023.

Det er systematiske forskjeller etter kommunestørrelse (figur 16.1), men ikke etter fylke i andel som svarer at de gjennomfører systematiske forebyggende hjemmebesøk.

Figur 16.1      Prosent av kommunene som svarer at de gjennomfører systematiske forebyggende hjemmebesøk blant eldre. Kommunestørrelse, 2023.

Det er også kartlagt om ulike tema dekkes i samtalene i de forebyggende hjemmebesøkene, se tabell 16.4. Av de 130 kommunene som svarer at de gjennomfører systematiske forebyggende hjemmebesøk, er det 62 prosent som svarer at psykisk helse er et inkludert tema, og 62 prosent svarer at legemiddelbruk er tema i samtalene. Alkoholvaner er et tema i samtalene i 56 prosent av kommunene/bydelene som gjennomfører slike hjemmebesøk, mens 38 prosent svarer at vold og overgrep er et inkludert tema. 31 prosent svarer at annet rusmiddelbruk er blant temaene. Det er en liten økning på alle tema fra 2022 til 2023, og økningen er størst på alkoholvaner (8 prosentpoeng) og for vold og overgrep (7 prosentpoeng).

Tabell 16.4    Antall og andel kommuner/bydeler som svarer om de ulike temaene er inkludert i samtalene i de forebyggende hjemmebesøkene, 2020 – 2023.

Når det gjelder gjennomføring av kompetansehevende tiltak er fordelingen av svarene i 2023 vist i tabell 16.5. Det er flest som har gjennomført kompetansehevende tiltak for de ansatte når det gjelder eldre med psykiske helseproblemer (31 prosent), færre for eldre med rusproblematikk (22 prosent) og eldre utsatt for vold og overgrep (18 prosent) og eldre med ROP-lidelser (15 prosent). Av de 337 kommunene/bydelene som har svart, er det 223 (66 prosent) som oppgir at de ikke har gjennomført kompetansehevende tiltak på noen av disse målgruppene i 2023.

Tabell 16.5    Antall kommuner etter svar på om de har gjennomført kompetansehevende tiltak for de ansatte når det gjelder de ulike målgruppene det siste året. 2023.

Som vist i figur 16.2 er det en liten økning for alle målgruppene fra 2022 til 2023, men vi minner om at spørsmålet er formulert til å gjelde det siste året, og at dette betyr at kompetansehevende tiltak kan ha vært gjennomført tidligere.  

Figur 16.2      Prosentfordeling etter svar på om de har gjennomført kompetansehevende tiltak for de ansatte når det gjelder de ulike målgruppene det siste året, 2020 -2023.

Vi ser videre på andelen som har svart at de har gjennomført kompetansehevende tiltak på de ulike områdene og fordeler etter kommunestørrelse (figur 16.3) og etter fylke (figur 16.4).

Figur 16.3      Prosent av kommunene som oppgir at de har gjennomført kompetansehevende tiltak om ulike grupper for ansatte siste år. Kommunestørrelse, 2023.

I alle kommunegrupper, med unntak av kommuner med 10000-20000 innbyggere, er det flest som har gjennomført kompetansehevende tiltak om eldre innen psykiske helseproblemer.

Figur 16.4      Prosent av kommunene som oppgir at de har gjennomført kompetansehevende tiltak om ulike grupper for ansatte siste år. Fylke, 2023.

Det er særlig kommunene i Rogaland og Innlandet og bydelen i Oslo som rapporterer at de har gjennomført kompetansehevende tiltak om eldre med rusproblematikk, mens bydelene i Oslo og kommunene i Innlandet også ligger høyt på andel som har gjennomført kompetansehevende tiltak om eldre med psykiske helseproblemer. Det er flest kommuner i Vestfold og Telemark og i Trøndelag som oppgir at de har hatt kompetansehevende tiltak om eldre utsatt for vold og overgrep siste år.

I 2023 svarte 90 prosent av kommunene/bydelene (n=336) på spørsmål om oppfølging av eldre. Av de som har svart, oppgir 11 prosent at de har kartlagt den eldre befolkningens behov for tjenester innen psykisk helse og rus, og dette er en liten nedgang på 14 prosent i 2020. Kartleggingen i disse kommunene gjøres typisk gjennom kartlegging av brukeren når det søkes bistand eller de har forebyggende/helsefremmende hjemmebesøk til alle aldre over 75 eller 80 år, de har brukt Brukerplan, eller har eget FACT-team rettet mot eldre eller gjennom ulike prosjekt.

Det er 42 prosent som oppgir at de spør eldre som skal kartlegges for behov for tjenester systematisk om alkoholvaner, og dette er en økning på ti prosentpoeng fra 2022. Det kan derfor se ut som det er økt oppmerksomhet rundt eldre sine alkoholvaner siste år.

Det er 39 prosent av kommunene/bydelene som oppgir at de gjennomfører systematisk forebyggende hjemmebesøk blant eldre, en økning på tre prosentpoeng fra 2022. Andelen øker med kommunestørrelse. 46 prosent svarer at de ikke gjennomfører slike hjemmebesøk og resten (15 prosent) svarer at de ikke vet om kommunen gjennomfører slike besøk. 

Kompetansehevende tiltak om eldre med psykiske helseproblemer er gjennomført det siste året i 31 prosent av kommunene/bydelene, mens 22 prosent har gjennomført slike tiltak om eldre med rusproblemer. Det er 18 prosent som oppgir at de har gjennomført kompetansehevende tiltak eldre utsatt for vold og overgrep og 15 prosent om eldre med ROP-lidelser (samtidig rus og alvorlige psykiske lidelser). Det er 66 prosent av kommunene som oppgir at de ikke har gjennomført kompetansehevende tiltak på noen av disse målgruppene i 2022.

Med tanke på at det i årene som kommer blir mange flere eldre i kommunene, og at mange eldre har utfordringer knyttet til psykisk helse og rus, er det relativt få kommuner som kartlegger behov for tjenester innen psykisk helse. Det er fortsatt mange kommuner (46 prosent) som oppgir at de ikke foretar systematiske forebyggende hjemmebesøk blant eldre. Målet er å bidra til at eldre kan bo lengst mulig i eget hjem, med økt trygghet og livskvalitet, og samtidig forebygge og utsette behovet for mer omfattende omsorgstjenester.