Boligsituasjonen

Den nasjonale strategien for den sosiale boligpolitikken (2021 – 2024) samler og målretter den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Den sosiale boligpolitikken skal forebygge at folk får boligproblemer, og gi hjelp til dem som ikke selv klarer å skaffe og beholde en egnet bolig. Målet er at alle skal kunne skaffe seg, og beholde, en egnet bolig.[1] Flere skal kunne eie sin egen bolig - og leie skal være et trygt alternativ. Strategien varsler følgende prioriterte innsatsområder:

• Ingen skal være bostedsløse.
• Barn og unge skal ha gode boforhold.
• Personer med nedsatt funksjonsevne skal på lik linje med andre kunne velge hvor og hvordan de bor.

I 2021 hadde vi med et åpent spørsmål om hva som er de største utfordringene når det gjelder boligsituasjonen for målgruppen til psykisk helse- og rustjeneste. Basert på analyser av beskrivelser fra 71 prosent av alle kommunene/bydelen (n=264) formulerte vi i kartleggingen i 2022 et nytt gradsspørsmål for å kartlegge omfanget av det som kom opp i kvalitative beskrivelser i 2021.

Tidligere har vi funnet at det fra 2018 til 2021 ikke var store endringer i boligsituasjonen for målgruppene psykisk helse og rusarbeid på nasjonalt nivå, men situasjonen kan ha blitt forbedret i noen kommuner, og forverret i andre. Det var i 2021 totalt 36 prosent som svarte at Husbankens ordninger i liten eller svært liten grad bidrar til at flere i målgruppen sikres en bedre boligsituasjon, og dette var en liten økning fra 31 prosent i 2018.

Det var 85 prosent som svarte på spørsmålene om boligsituasjonen til målgruppen 2022. 10 prosent oppgav at dagens boligsituasjon for målgruppen innen psykisk helse er svært god, og flest (42 prosent) svarte at situasjonen er god. Nesten hver tredje kommune svarte at situasjonen for målgruppen var middels, mens 13 prosent svarte at den var dårlig, og 10 kommuner (3 prosent) svarte at situasjonen var svært dårlig. Det var færre som svarte at boligsituasjonen innen rusarbeid var svært god eller god (38 prosent) enn innen psykisk helsearbeid (52 prosent). Hver femte kommune svarte at situasjonen var dårlig og 8 prosent svarte at situasjonen er svært dårlig innen rusarbeid. Det er flest som oppgav at utfordringen handler om boliger til målgruppen ROP (85 prosent).

I 2023 er det er 340 kommuner/bydeler (91 prosent) som svarer på spørsmålene om bolig-situasjonen.

[1] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-den-sosiale-boligpolitikken-2021-2024/id2788470/

Tre spørsmål er inkludert i kartleggingen i 2023, og de samme spørsmålene var inkludert i 2022.

• Hvordan er dagens boligsituasjon for målgruppen innen kommunalt psykisk helsearbeid?
• Hvordan er dagens boligsituasjon for målgruppen innen kommunalt rusarbeid?
• I hvilken grad er følgende situasjoner årsak til at boligsituasjonen er slik?
  • Dårlig tilgang på boliger generelt
  • Beliggenhet på tilgjengelige boliger
  • Økonomien til brukerne muliggjør ikke leieavtaler pga. høye priser, dårlig betalingsevne
  • Mangel på ressurser til nødvendig botrening og booppfølging
  • Mangel på bolig/bofellesskap der bruker har nødvendig tilgang til personell
  • Mangel på små og rimelige boliger
  • Boliger til målgruppen ROP
  • Tilgjengelige boliger ligger for langt unna andre tjenester
  • Lav omløpshastighet på kommunale boliger
  • For dårlig kvalitet/standard på tilgjengelige kommunale boliger
  • Vanskelig å etablere nye botilbud (mangel på tomter, NIMB, barnefamilier)
  • For lite differensiert botilbud
  • Brukere ønsker ikke nødvendig bistand fra personell inn i sin bolig
  • Manglende finansieringsordninger
  • Manglende interesse fra kommunepolitikerne
  • Annet

Det er 91 prosent som svarer på spørsmålet om boligsituasjonen (n=340) i 2023 og som vist i tabell 15.1, er det 7 prosent som svarer at dagens boligsituasjon for målgruppen innen kommunalt psykisk helsearbeid er svært god, og 36 prosent svarer at situasjonen er god og omtrent like mange at den er middels (37 prosent). Det er altså 20 prosent av kommunene/bydelen som melder om at dagens boligsituasjon for målgruppen innen kommunalt psykisk helsearbeid er dårlig eller svært dårlig. Den tilsvarende andelen i 2022 var 16 prosent.

Tabell 15.1    Svar på hvordan dagens boligsituasjon for målgruppen innen kommunalt psykisk helsearbeid er. 2022 - 2023.

Her ser vi videre på de som svarer at boligsituasjonen er svært god eller god.  
Figur 15.1 og figur 15.2 viser at det er betydelige forskjeller både etter kommunestørrelse og mellom fylker.

Figur 15.1      Prosent av kommunene som svarer at boligsituasjonen for målgruppen innen kommunalt psykisk helsearbeid er god eller svært god. Kommunestørrelse, 2022 - 2023.

Figur 15.2      Prosent av kommunene som svarer at boligsituasjonen for målgruppen innen kommunalt psykisk helsearbeid er god eller svært god. Fylke, 2022 - 2023.

Som vist i tabell 15.2, er det noen færre som svarer at boligsituasjonen innen kommunalt rusarbeid er svært god eller god (30 prosent) enn innen psykisk helsearbeid (43 prosent), og hver tredje kommune svarer at situasjonen er dårlig eller svært dårlig innen kommunalt rusarbeid.  

Tabell 15.2    Svar på hvordan dagens boligsituasjon for målgruppen innen kommunalt rusarbeid er. 2022 - 2023.

Det er 63 kommuner (19 prosent) som svarer at boligsituasjonen er dårlig eller svært dårlig for begge målgruppene.

Som vist i figur 15.3 er dette tydelig en større utfordring jo større kommunen er.

Figur 15.3      Prosent av kommunene som svarer at boligsituasjonen for målgruppen innen kommunalt rusarbeid er god eller svært god. Kommunestørrelse, 2022 - 2023.

Det er ingen av bydelene i Oslo som varer at boligsituasjonen for målgruppen innen kommunalt rusarbeid er svært god eller god, og det er kommunene i Agder, Vestfold og Telemark, og Nordland med høyest andel kommuner i 2023 som mener at situasjonen er god eller svært god.

Figur 15.4      Prosent av kommunene som svarer at boligsituasjonen for målgruppen innen kommunalt rusarbeid er god eller svært god. Fylke, 2022 - 2023.

I 2022 var det kun de som svarte at tilbudet var dårlig eller svært dårlig som fikk spørsmålene om i hvilken grad ulike situasjoner er årsak til at boligsituasjonen er slik. For å få til en mer komplett kartlegging, fikk alle kommunene svare på spørsmålet i 2023. Kartleggingen dekker 90-92 prosent av alle kommunene.

Figur 15.5      I hvilken grad er følgende situasjoner årsak til at boligsituasjonen er slik som den er, 2023.

For å gjøre det litt lettere å se resultatene, ser vi videre på prosent som svarer i stor eller i svært stor grad i figur 15.6. Boliger til målgruppen ROP, mangel på små og rimelige boliger og mangel på bolig/bofellesskap der bruker har nødvendig tilgang til personell eller dårlig tilgang på boliger generelt er de vanligste årsakene kommunene oppgir. Det er 17 prosent av kommunene/bydelene som oppgir at det skyldes manglende interesse fra kommunepolitikerne for å bedre botilbudet.

Figur 15.6      Prosent av kommunene/bydelene som svarer at ulike forhold i stor eller svært stor grad er årsak til at boligsituasjonen er slik som den er, 2023.

Her er det interessant å se på om det er forskjeller i årsaker mellom kommuner av ulik størrelse eller kommuner i ulike fylker, men det blir for store figurer til å inkludere i rapporten. Vi henviser derfor til kartfunksjonene i ressursportal.no som er mer egnet til å illustrere variasjonen.

Det var 91 prosent som svarte på spørsmålene om boligsituasjonen til målgruppen. 7 prosent oppgir at dagens boligsituasjon for målgruppen innen psykisk helse er svært god, 36 prosent svarer at situasjonen er god, og omtrent like mange at den er middels (37 prosent). Det er dermed 20 prosent av kommunene/bydelen som melder om at dagens boligsituasjon for målgruppen innen kommunalt psykisk helsearbeid er dårlig eller svært dårlig. Den tilsvarende andelen i 2022 var 16 prosent.

Det er noen færre som svarer at boligsituasjonen innen kommunalt rusarbeid er svært god eller god (30 prosent) enn innen psykisk helsearbeid (43 prosent), og hver tredje kommune svarer at situasjonen er dårlig eller svært dårlig innen kommunalt rusarbeid, en liten økning fra 29 prosent i 2022.

Boliger til målgruppen ROP, mangel på små og rimelige boliger og mangel på bolig/bofellesskap der bruker har nødvendig tilgang til personell, eller dårlig tilgang på boliger generelt, er de vanligste årsakene kommunene oppgir. Hver av disse årsakene oppgis av rundt halvparten av kommunene/ bydelene.