Erfaring med kompetanse- og ressurssentre for psykisk helse og rus

Helsedirektoratet ønsker informasjon om erfaringer med de ulike kompetanse- og ressurssentrene som er relevant for kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. Følgende sentre, tjenester og nettverk er inkludert:

• NAPHA (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene)
• KORUS (Regionale kompetansesentre på rusfeltet)
• RBUP/RKBU (Regionale kunnskapssentre for barn og unges psykiske helse/barnevern)
• RVTS (Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging)
• NKROP (Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse)
• NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress)
• NSSF (Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging)
• SANKS (Samisk nasjonal kompetansetjeneste - psykisk helsevern og rus)
• SIFER (Nasjonalt kompetansesenternettverk i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri)
• Erfaringskompetanse (Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse)

SANKS var med for første gang i 2021, mens SIFER, NUBU og Erfaringskompetanse var med for første gang i 2022. NUBU (Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge) ble tatt ut i 2023 fordi de ikke lenger mottar tilskudd fra Helsedirektoratet.

Sentrene har til dels ulike målgrupper, ulik organisering og er av ulik størrelse, så det er naturlig at det er variasjon mellom sentrene i forhold til kontakt med kommunene. Formålet med kartleggingen er derfor ikke å sammenlikne sentrene, men å følge utviklingen innad i hvert senter.

Datagrunnlaget i dette kapittelet er hentet fra 198 enkeltvariabler i datasettet, basert på følgende spørsmål om hvert enkelt kompetansesenter:

• Har ikke hørt om/Har hørt om, men ikke vært i kontakt/Har vært i kontakt med/Har brukt: (liste over sentre)
• Hvis vært i kontakt med/brukt – hvordan? (Flere kryss mulig). Her inngår de sentrene som de har svart de har hatt kontakt med.
  • Besøkt nettsiden
  • Telefonkontakt
  • Konkret samarbeid
  • E-læringstilbud
  • Lest fagartikler
  • Deltatt på kurs
  • Deltatt på kompetansehevende program/tiltak
  • Annet, hva
• Gitt at dere har benyttet det enkelte kompetanse- og ressurssenter, hvor fornøyd er dere med tilbudet dere har fått? Her inngår de sentrene som de har svart de har hatt kontakt med.

Det er ikke uproblematisk å få til en god kartlegging uten å gjennomføre en omfattende kartlegging blant et stort antall fagpersoner i kommunene. En opplagt svakhet med ett svar fra hver kommune eller bydel, er at det kan være enkeltpersoner eller mindre grupper som har kontakt med ressurssentrene heller enn hele tjenesten. Den første delen av kartleggingen som handler om kjennskap og bruk av sentrene, er tilsvarende det som ble kartlagt i årene 2016-2023. Vi tar derfor med alle åtte årene i fremstillingene.

NAPHA er et nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene. NAPHA er inndelt i fem regionale team:

• Team Nord dekker Nordland, Troms og Finnmark
• Team Midt dekker Trøndelag og Møre og Romsdal
• Team Vest dekker Vestland og Rogaland
• Team Sør dekker Agder, Vestfold og Telemark og tidligere Buskerud
• Team Øst dekker tidligere Østfold, Oslo, Akershus, Hedmark og Oppland

Hvert fylke har egen kontaktperson i NAPHA. NAPHA har eksistert siden 2008, og er organisert som fagenhet i NTNU Samfunnsforskning AS. De er rundt 30 ansatte i hel- og deltidsstillinger.

Det er 341 kommuner/bydeler som har svart på spørsmålene om NAPHA (92 prosent). Fra figur 24.1 ser vi at det er 76 prosent av kommunene som i 2023 oppgir at de har vært i kontakt med/brukt NAPHA (n=258), og det er en økning fra 65 prosent i 2016. Det er kun én kommune som oppgir at de ikke har hørt om NAPHA i 2023.

Figur 24.1      Prosent av kommunene som kjenner til NAPHA, 2016–2023.

Figur 24.2      Prosent av kommunene i hver størrelsesgruppe som har kjennskap til NAPHA. Kommunestørrelse, 2023.

Figur 24.3      Prosent av kommunene i hver størrelsesgruppe som har kjennskap til NAPHA. Fylke, 2023.

Tabell 24.1    Kontakt med NAPHA, 2023 (n=341)

Figur 24.4      Kontakt med NAPHA, 2016 (N=428) og 2017 (n=426), 2018 (n=422), 2019 (n=422), 2020 (n=293) og 2021 (n=328), 2022 (n=313), 2023 (n=341)

De 8 som har svart "Annet" i 2023, har svart at de har vært i kontakt og har blitt intervjuet, deltatt i Storkommunenettverket, og samarbeidet om RPH og Cool kids.

Figur 24.5               Hvor fornøyd kommunene var med kontakten med NAPHA etter hvilket tilbud de brukte, 2023.

Figur 24.6 Generell fornøydhet med NAPHA, 2018-2023

De regionale kompetansesentrene på rusfeltet (KORUS) skal bidra til ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse, og gjennom dette bidra til å oppfylle nasjonale mål på rusfeltet i den enkelte region. En sentral rolle for kompetansesentrene er å styrke praksisfeltet ved å formidle og implementere forsknings- og/eller kunnskapsbaserte strategier.

Sentrene bidrar til kompetanseheving ute i tjenestene gjennom undervisning, veiledning og nettverksarbeid. Det er syv KORUS:

• KORUS – Midt-Norge (St. Olavs hospital HF, Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin)
• KORUS – Vest Bergen (Helse Bergen, Avdeling for rusmedisin)
• KORUS – Vest Stavanger (Rogaland A – senter)
• KORUS – Sør (Blå kors Borgestadklinikken)
• KORUS – Oslo (Oslo Kommune, Velferdsetaten)
• KORUS – Øst (Sykehuset Innlandet HF, Divisjon psykisk helsevern)
• KORUS – Nord (Universitetssykehuset i Nord-Norge HF)

Det er 341 kommuner/bydeler (92 prosent) som har svart i 2023. Fra figur 24.7 ser vi at 91 prosent av kommunene/bydelene (n=312) oppgir å ha vært i kontakt med KORUS i 2023. Det er ingen kommuner som oppgir at de ikke har hørt om KORUS i 2023.

Figur 24.7      Prosent av kommunene som kjenner til KORUS, 2016–2023.

Figur 24.8      Prosent av kommunene i hver størrelsesgruppe som har kjennskap til KORUS. Kommunestørrelse, 2023.

Figur 24.9      Prosent av kommunene i hver størrelsesgruppe som har kjennskap til KORUS. Fylke, 2023.

Tabell 24.2    Kontakt med KORUS, 2023 (n=341)

Figur 24.10    Kontakt med KORUS, 2016 (N=428), 2017 (n=426), 2018 (n=422), 2019 (n=421), 2020 (n=294), 2021 (n=329), 2022 (n=315), 2023 (n=341)

Under annet nevnes BTI, fagnettverk, epost, veiledning, kartlegging, prosjekt og interne fagdager.

Figur 24.11    Hvor fornøyd kommunene var med kontakten med KORUS etter form for bruk, 2023.

Figur 24.12 Generell fornøydhet med KORUS, 2018–2023.

Det er fire regionale RBUP/RKBU, og de driver med forskning, undervisning og informasjonsarbeid på alle sentrale områder innen fagfeltet barn og unges psykiske helse og barnevern. Sentrene er eid av hhv. NORCE AS, Stiftelsen Pilar, NTNU og Norges arktiske universitet.

Det er 332 kommuner/bydeler (89 prosent) som har svart på spørsmålene om RBUP/RKBU. Som vist i figur 24.13, er det i 2023 totalt 62 prosent av kommunene/bydelene som oppgir at de har vært i kontakt med/brukt RBUP/RKBU, en reduksjon på to prosentpoeng fra 2022. Fire prosent av kommunene oppgir at de ikke har hørt om tilbudet, mens 34 prosent har hørt om, men ikke vært i kontakt med eller brukt RBUP/RKBU.

Figur 24.13    Prosent av kommunene som kjenner til RBUP/RKBU, 2016–2023.

Figur 24.14    Prosent av kommunene i hver størrelsesgruppe som har kjennskap til RBUP/RKBU. Kommunestørrelse, 2023.

Figur 24.15    Prosent av kommunene i hver størrelsesgruppe som har kjennskap til RBUP/RKBU, fylke 2023.

Tabell 24.3    Kontakt med RBUP/RKBU, 2023 (n=332)

Figur 24.17    I hvilken grad kommunene var fornøyde med de ulike kontaktformene med RBUP/RKBU, 2023.

Figur 24.18 Generell fornøydhet med RBUP/RKBU, 2018-2023.

Det finnes fem regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i landet. De regionale sentrene er en ressurs for de som i arbeidet møter mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep, traumatisk stress, migrasjon eller selvmordsproblematikk. Hovedmålet er å bidra til forebygging, avdekking, avverging og oppfølging, og på denne måten reduksjon av negative helsemessige og sosiale konsekvenser for utsatte, utøvere, pårørende og etterlatte

Sentrene bidrar til kompetanseheving gjennom undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid på tvers av sektorer, etater og forvaltningsnivåer. Det er et RVTS i hver region:

• RVTS Øst, lokalisert i Oslo (Stiftelsen Pilar)
• RVTS Sør, lokalisert i Kristiansand (Stiftelsen Pilar)
• RVTS Vest, lokalisert i Bergen (Helse Bergen HF)
• RVTS Midt, lokalisert i Trondheim (Helse Midt-Norge RHF)
• RVTS Nord, lokalisert i Tromsø (Helse Nord RHF)

341 kommuner/bydeler (92 prosent) har svart på spørsmålene om RVTS. Som vist i figur 24.19 er det i 2023 totalt 88 prosent av disse som svarer at de har vært i kontakt med RVTS, og dette er en økning på 8 prosentpoeng fra 2016. To kommuner (1 prosent) oppgir at de ikke kjenner til RVTS.

Figur 24.19          Prosent av kommunene som kjenner til RVTS, 2016–2022.

Figur 24.20    Prosent av kommunene i hver størrelsesgruppe som har kjennskap til RVTS. Kommunestørrelse, 2023.

Figur 24.21    Prosent av kommunene i hver størrelsesgruppe som har kjennskap til RVTS. Fylke, 2023.

Tabell 24.4    Kontakt med RVTS, 2023 (N=341),

Under annet nevnes kriseteam-samarbeid, flyktninger, nettverkssamling og veiledning.

Figur 24.22    Kontakt med RVTS, 2016 (N=428), 2019 (n=419), 2020 (n=293), 2021 (n=328), 2022 (n=315) og 2023 (n=341)

Figur 24.23          I hvilken grad kommunene var fornøyde med de ulike kontaktformene med RVTS, 2023.

Figur 24.24 Generell fornøydhet med RVTS, 2018-2023.

Målsettingen med Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) er å sikre nasjonal kompetanseutvikling og kompetansespredning innenfor fagområdet samtidige rusproblemer og psykiske problemer.

Målgruppene for tjenestens arbeid er ansatte i tverrfaglig spesialisert behandling, psykisk helsevern, kommunens helse- og omsorgstjenester inkludert NAV og frivillige organisasjoner, samt brukere/-pasienter og deres pårørende. Satsningsområder for 2019-2024 er:

1. Videreutvikling og etablering av samhandlings- og tjenestemodeller på tvers av sektorer og forvaltningsnivå.
2. Styrking av helhetlig og integrert behandling slik at både psykiske og somatiske helseproblemer og rusproblemer utredes og behandles samtidig innenfor helhetlige og samhandlende tjenester både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.
3. Samarbeid, samordning og regionale nettverk.

Kompetansetjenesten skal bistå ansatte i fagfeltet med å utføre kunnskapsbasert praksis, og formidle kunnskap og kompetanse og annen relevant informasjon til og fra brukere og pårørende.

Det er 337 kommuner/bydeler (91 prosent) som har rapportert på kontakt med NKROP, og de fleste av disse har hørt om, men ikke vært i kontakt med tjenesten (53 prosent) i 2023, se figur 24.25. Det er 34 prosent som har vært i kontakt med/brukt kompetansetjenesten i 2023, og det er 43 kommuner (13 prosent) som oppgir at de ikke har hørt om NKROP.

Det har vært en endring i spørsmålet ved at det før 2019 ble spurt om ROP-tjenesten, mens fra 2019 spørres det om kjennskap til NKROP med navnet på tjenesten også skrevet helt ut. Ved at det var få kommuner som ikke hadde hørt om ROP-tjenesten i 2018, er det kanskje nødvendig å informere om det formelle navnet da det er dette som nå brukes selv om nettsiden rop.no nok er kjent for mange.

Figur 24.25    Prosent av kommunene som kjenner til ROP-tjenesten (før 2019) og NKROP (fra 2019), 2016–2023.

Figur 24.26    Prosent av kommunene i hver størrelsesgruppe som har kjennskap til NKROP. Kommunestørrelse, 2023.

Figur 24.27    Prosent av kommunene i hver størrelsesgruppe som har kjennskap til NKROP. Fylke, 2023.

Tabell 24.6    Kontakt med NKROP-tjenesten, 2023 (n=337)

Figur 24.28    Kontakt med NKROP-tjenesten, 2016 (N=428), 2017 (n=426), 2018 (n=422), 2019 (n=419), 2020 (n=291), 2021 (n=327), 2022 (n=315) og 2023 (n=337)

Figur 24.29    I hvilken grad kommunene var fornøyde med de ulike kontaktformene med NKROP, 2023.

Figur 24.30 Generell fornøydhet med NKROP, 2018-2023.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress. Deres hovedoppgaver er forskning og utviklingsarbeid, formidling og kompetanseutvikling. Senteret oppgir å ha et tverrfaglig perspektiv, og forskningen omfatter flere ulike forhold, blant annet medisinske, psykologiske, kulturelle og sosiale.

Senteret legger vekt på forhold rundt etnisitet, alder og kjønn og temaene de arbeider med kan kategoriseres etter følgende inndeling:

• vold og overgrep i og utenfor nære relasjoner
• katastrofer, terror og stressmestring
• tvungen migrasjon og flyktningehelse

De samarbeider med regionale ressursmiljøer innen vold- og traumefeltet, samt relevante kliniske miljøer, forskningsinstitusjoner og faginstanser, nasjonalt og internasjonalt. NKVTS driver ikke klinisk virksomhet, men kunnskapen som produseres ved senteret skal komme praksisfeltet, i vid forstand, til nytte. NKVTS kom med i kartleggingen i 2019. Senteret er i dag eid av NORCE AS.

I 2022 var det 340 kommuner/bydeler (91 prosent) som svarte på om de hadde kjennskap til senteret, og av disse var det 123 kommuner/bydeler (36 prosent) som svarte at de hadde vært i kontakt med NKVTS, se figur 24.31. Dette er en økning fra 28 prosent i 2019.

Figur 24.31    Prosent av kommunene som har kjennskap til NKVTS, 2019–2023

Figur 24.32    Prosent av kommunene i hver størrelsesgruppe som har vært i kontakt med NKVTS. Kommunestørrelse, 2023.

Figur 24.33    Prosent av kommunene som har vært i kontakt med NKVTS. Fylke, 2023.

Tabell 24.5    Antall og prosent av kommunene/bydelene etter type kontakt med NKVTS, 2023 (n=349)

Figur 24.34    Prosent av kommunene/bydelene etter type kontakt med NKVTS. 2021 (n=323), 2022 (n=311) og 2023 (n=340)

Figur 24.35    I hvilken grad kommunene var fornøyde med de ulike kontaktformene med NKVTS, 2023.

Figur 24.36 Generell fornøydhet med NKVTS, 2019-2023.

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging er tilknyttet Institutt for klinisk medisin ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Formålet med senteret er å utvikle, vedlikeholde og spre kunnskap for å redusere antall selvmord, selvmordsforsøk og selvskading i Norge, og bidra til bedre livskvalitet og omsorg for alle som blir berørt av selvmordsatferd og selvskading. Kjerneoppgavene til senteret er:

• Forskning og utviklingsarbeid
• Kunnskapsformidling
• Kompetanseutvikling

NSSF kom med i kartleggingen i 2019.

Det er 339 kommuner/bydeler (91 prosent) som svarer på spørsmålene om NSSF. Fra figur 24.37 ser vi at 8 prosent av kommunene svarer at de ikke har hørt om NSSF i 2023, og 27 prosent svarer at de har vært i kontakt med/brukt senteret, mens 65 prosent har hørt om senteret, men ikke vært i kontakt med/brukt NSSF.

Figur 24.37    Prosent av kommunene i hver størrelsesgruppe som har kjennskap til NSSF, 2019–2023.

Figur 24.38    Prosent av kommunene som har vært i kontakt med NSSF. Kommunestørrelse, 2023.

Figur 24.39    Prosent av kommunene som har vært i kontakt med NSSF. Fylke, 2023. 

Tabell 24.6    Kommunenes kontakt med NSSF, 2023 (n=339)

Figur 24.40    Kommunenes kontakt med NSSF, 2021 (n=326), 2022 (n=311) og 2023 (n=339)

Figur 24.41    I hvilken grad kommunene var fornøyde med de ulike kontaktformene med NSSF, 2023.

Figur 24.42 Generelt fornøydhet med NSSF, 2019–2023.

Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS) ble i 2014 godkjent som nasjonal kompetansetjeneste og er lokalisert ved Finnmarkssykehuset HF.

​SANKS tilbyr utredning og behandling for barn, unge og voksne innenfor psykisk helsevern og avhengighet. SANKS har også nasjonale kompetansetjenestefunksjoner og målet er å bidra til at den samiske befolkningen får et likeverdig tilbud innen psykisk helsevern og avhengighet. SANKS er organisert i sju kliniske enheter som er lokalisert i Karasjok og Lakselv. I tillegg har SANKS et Nasjonalt team. Teamet er organisert under kompetansetjenesten i tillegg til teamets kliniske oppgaver som er å tilby behandling spesielt til samer bosatt utenfor Finnmark.

SANKS sin enhet for forskning og utvikling (FoU) koordinerer og ivaretar den nasjonale kompetansetjenestefunksjonen. Kompetansetjenesten i SANKS skal bygge opp og formidle kompetanse innen psykisk helsevern og rus når det gjelder samiske pasienters særskilte behov for kultursensitiv diagnostikk og kulturelt tilrettelagde behandlingstilbud. Det er et mål at kompetansen skal gi økt kvalitet og pasientsikkerhet for samiske pasienter i et helhetlig behandlingsforløp, og bidra til å hindre «drop-out».

Kompetansetjenesten omfatter forsknings- og fagutviklingsvirksomhet, oppbygging og deltakelse i forskningsnettverk, spredning av forskningsresultater, undervisning, veiledning og rådgivning. Målgruppen er helsepersonell i primær- og spesialisthelsetjenesten, brukere, pårørende og allmenheten.

Kompetansetjenesten har som mål å bygge opp kompetansen i alle helseregioner for å sikre bedre kvalitet og at det etableres faglige nettverk som på sikt kan overta og videreføre dette arbeidet lokalt. SANKS inngår i kartleggingen for første gang i 2021.

Det er 339 kommuner/bydeler (91 prosent) som har svart på spørsmål om SANKS i 2023. Fra figur 24.43 ser vi at det er 44 prosent som svarer at de ikke har hørt om SANKS i 2023, 42 prosent som har hørt om, men ikke vært i kontakt med/brukt og 14 prosent som har vært i kontakt med eller brukt senteret. Det er en betydelig fremgang fra to første år.

Figur 24.43    Andel kommuner som kjenner til SANKS, 2021 - 2023.

Figur 24.44    Prosent av kommunene som har vært i kontakt med SANKS. Kommunestørrelse, 2023.

Figur 24.45    Prosent av kommunene som har vært i kontakt med SANKS. Fylke, 2023.

Tabell 24.7    Kommunenes kontakt med SANKS, 2023 (n=339)

Kommunenes kontakt med SANKS, 2021 (n=327), 2022 (n=307) og 2023 (n=339)

Figur 24.46    I hvilken grad kommunene var fornøyde med de ulike kontaktformene med SANKS, 2023.

Figur 24.47 Generelt fornøydhet med SANKS, 2021 - 2023.

SIFER er et nasjonalt kompetansesenternettverk for sikkerhetspsykiatri, fengselspsykiatri og rettspsykiatri.[1] De har regionale kompetansesentre i:

• Helse Bergen for Helse Vest
• Olavs hospital i Trondheim for Helse Midt-Norge
• Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø for Helse Nord
• Oslo universitetssykehus for Helse Sør-Øst

Formål for SIFER er å legge til rette for samarbeid om forskning, fagutvikling og formidling mellom kompetansesentrene for sikkerhetspsykiatri, fengselspsykiatri og rettspsykiatri. Samfunnsoppdraget er å bidra til et bedre tjenestetilbud for pasientene og brukere i sikkerhetspsykiatrien, fengselspsykiatrien og rettspsykiatrien, samt spre kunnskap om fagområdene til beslutningstagere, forvaltning, eiere, media og allmennheten for øvrig.

SIFER har et nært og formelt samarbeid med helsedirektoratet, justis- og politimyndigheter, brukerorganisasjoner, høyskoler, universitet og kriminalomsorgen. De organiserer en etterutdanning i rettspsykiatri for psykiatere og psykologer, og underviser blant annet for allmennpsykiatrien og for fengselsvesen.

Det er 338 kommuner/bydeler som svarer på spørsmålene om SIFER (91 prosent). Som vist i figur 24.48, er det i 2023 totalt 41 prosent av kommunene som oppgir at de ikke har hørt om SIFER, mens 12 prosent oppgir å ha vært i kontakt med/brukt SIFER.

Figur 24.48    Andel kommuner som kjenner til SIFER, 2022.

[1] www.sifer.no

Figur 24.49    Prosent av kommunene som har vært i kontakt med SIFER. Kommunestørrelse, 2023.

Færre små kommuner har vært i kontakt med SIFER sammenliknet med store kommuner, og i Agder, Møre og Romsdal og i Trøndelag er det ingen kommuner som har vært i kontakt med/brukt SIFER.

Figur 24.50    Prosent av kommunene som har vært i kontakt med SIFER. Fylke, 2023.

Tabell 24.8    Kommunenes kontakt med SIFER, 2023 (n=338).

Figur 24.51          Kommunenes kontakt med SIFER, 2022 (n=310) og 2023 (n=338).

Figur 24.52    I hvilken grad kommunene var fornøyde med de ulike kontaktformene med SIFER, 2023.

Figur 24.53 Generelt fornøydhet med SIFER, 2022 og 2023.

Det store flertallet av kommunene er generelt fornøyd eller svært fornøyd med SIFER.

Senteret skal være en pådriver for brukermedvirkning, og for at brukere og pårørendes erfaringer tas i bruk i tjenestene på psykisk helse- og rusfeltet. Det skal senteret gjøre ved å samle, systematisere og formidle bruker- og pårørendeerfaringer. Erfaringsbasert kunnskap fra brukere og pårørende kan bidra til gode individuelt tilpassede tjenester, og til videreutvikling av tjenestene på systemnivå.

Senteret skal jobbe tematisk og prosjektbasert med de kunnskapshull som avdekkes i kontakten med enkeltpersoner, brukermiljøer, interessegrupper og fag- og forskningsmiljøer. Det innebærer blant annet å tilrettelegge for møteplasser og dialog med og mellom ulike aktører på feltet, delta i samfunnsdebatten, ta initiativ til erfaringsinnsamling på ulike nivå og ta initiativ til ny forskning. Erfaringer og erfaringsbasert kunnskap fra brukere og pårørende skal bli gjort tilgjengelig og kjent gjennom publikasjoner, artikler, nettsaker og foredrag. Senteret er eid av Mental Helse.

Det er 341 kommuner/bydeler som i 2023 har svart på spørsmål om Erfaringskompetanse (92 prosent). Det er 7 prosent av disse som oppgir at de ikke ha hørt om Erfaringskompetanse, mens 34 prosent oppgir å ha vært i kontakt med/brukt de.

Figur 24.54    Andel kommuner som kjenner til Erfaringskompetanse, 2022 og 2023.

Figur 24.55    Prosent av kommunene som har vært i kontakt med Erfaringskompetanse. Kommunestørrelse, 2023.

Figur 24.56      Prosent av kommunene som har vært i kontakt med Erfaringskompetanse. Fylke, 2023.

Tabell 24.9    Kommunenes kontakt med Erfaringskompetanse, 2023 (n=341).

Figur 24.57    Kommunenes kontakt med Erfaringskompetanse, 2022 (n=327) og 2023 (n=341).

Figur 24.58    I hvilken grad kommunene var fornøyde med de ulike kontaktformene med Erfaringskompetanse, 2023.

Figur 24.59 Generelt fornøydhet med Erfaringskompetanse, 2022 og 2023.

Kommunenes/bydelenes bruk og nytte av kompetanse- og ressurssenter innenfor psykisk helse- og rusfeltet har blitt kartlagt gjennom IS-24/8-kartleggingen siden 2018. I 2023 er det innhentet informasjon om kommunalt psykisk helse- og rusarbeids bruk og fornøydhet med 10 sentre, tjenester eller nettverk. Dette er NAPHA (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene), KORUS (Regionale kompetansesentre på rusfeltet), RBUP/RKBU (Regionale kunnskapssentre for barn og unges psykiske helse/barnevern), RVTS (Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging), NKROP (Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse), NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress), NSSF (Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging), SANKS (Samisk nasjonal kompetansetjeneste - psykisk helsevern og rus), SIFER (Nasjonalt kompetansesenternettverk i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri) og Erfaringskompetanse (Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse). KORUS, RVTS, NAPHA og RBUP/RKBU er særlig godt kjent, men Erfaringskompetanse, NSSF, NKVTS og NKROP også er godt kjent. Ansatte i kommunale psykisk helse- og rustjenester er i stor grad fornøyd med de tilbudene de har fått fra alle kompetanse- og ressurssentrene som er inkludert i kartleggingen.