Kunnskapsgrunnlag

Sintef har de siste 15 årene kartlagt ressursinnsatsen i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid på oppdrag fra Helsedirektoratet, og det publiseres én omfattende rapport årlig i prosjektet. Datagrunnlaget utgjøres av et nettbasert kartleggingsskjema som sendes til alle landets kommuner hver vår. Skjemaet utvikles av forskere i SINTEF i samarbeid med nasjonale helsemyndigheter og en faglig referansegruppe med representanter fra både statsforvalteren, kommuneledelse, KS, kompetansesenter på psykisk helse- og rusfeltet og spesialisthelsetjenesten. Kartleggingen av årsverksinnsats fordelt på tiltak og utdanning har vært lik i mange år, mens andre deler av kartleggingen endres etter behov og dekker et bredt spekter av tema helsemyndighetene ønsker å kartlegge. Rapporten har særlig fokus på utvikling over tid, og brukes som oppslagsverk både av nasjonale helsemyndigheter, tjenesteutøvere i kommunene, forskere, studenter og vitenskapelig ansatte på helsefaglige utdanninger rundt om i landet. Datagrunnlaget inneholder viktig styringsinformasjon for rådgiverne i psykisk helse- og rusarbeid hos statsforvalteren, som mottar årlige statistikkpakker med data på kommunenivå fra prosjektet.

Vi ønsker også at leserne av rapporten skal få et innblikk i eksempler på ny forskning som berører psykisk helse- og rusfeltet i kommunene. I dette kapitlet gir vi en oversikt over de viktigste nasjonale føringene på feltet i form av stortingsmeldinger, offentlige utredninger, handlingsplaner og strategier, samt nye vitenskapelige publikasjoner av relevans for tjenestene som har blitt publisert i løpet av det siste året. Kunnskapsgrunnlaget oppdateres årlig, og strategier og planer som er pågående tar vi med i hver rapport så lenge de er gjeldende. Vi håper vi kan vekke nysgjerrighet for forskning ute i kommunene, og gi de som jobber i tjenestene både ny kunnskap og tips til hvor de kan finne ytterligere forskning på det de måtte være mest interessert i.

Søkestrengene som ligger til grunn for kunnskapsgrunnlaget utgjøres av ulike kombinasjoner av ordene (på norsk og engelsk) community mental health services/primary care/mental health/substance use/community drug treatment. Vi anser at det ligger utenfor prosjektet å gjøre fulle systematiske litteraturgjennomganger (systematic reviews) på hvert av de mange temaene, men våre referanser til systematiske sammenstillinger av litteratur vil inneholde en rekke sentrale referanser til litteratur på feltet, ofte med en vurdering av studiens kvalitet, og vi oppfordrer leserne til å bruke Helsebiblioteket.no, PubMed og Google Scholar til å finne fulltekstartikler.

I tilfeller der vi selv publiserer på IS-24/8-materialet, går vi også mer i dybden på litteraturen, se for eksempel vår beskrivelse av psykisk helsearbeid i norske kommuner i Tidsskrift for psykisk helsearbeid fra 2012 ¹, eller vår nyeste artikkel i Suicidologi kalt "Kartlegging av arbeidet med selvmord, selvmordsforsøk, overdoser og selvskading i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid i perioden 2015–2022" ².

LITTERATURSØKENE I RAPPORTEN

Når det gjelder nasjonale føringer for psykisk helse- og rusfeltet i kommunene har vi de siste fire årene utarbeidet en liste over offentlige meldinger, planer og strategier som er relevante for psykisk helse- og rusfeltet som presenteres i rapporten. Der vi tidligere år har brukt søkefunksjonen etter offentlige dokumenter (på helse- og velferdsfeltet) på www.regjeringen.no, tok vi fra 2022 i bruk den nye søkeløsningen for kunnskapsdokumenter i offentlig sektor; Kudos (https://kudos.dfo.no/). Kudos er en dokumentsamling og søkeløsning for offentlige kunnskaps- og styringsdokumenter. Her finner man blant annet evalueringer, utredninger, årsrapporter, tildelingsbrev, NOU-er, planer og strategier, samt proposisjoner og meldinger til Stortinget. Kudos fanger i større grad opp evalueringer gjort på oppdrag fra myndighetene, og i 2022 inkluderte vi også evalueringer med treff på søkeordene "psykisk helsearbeid" og "rusarbeid" eller "rustjenester" i tabellen. 

Slik det framgår av SINTEF-rapporten fra 2022³ søker vi etter vitenskapelige publiseringer på norsk i Google Scholar, Helsebiblioteket og Idunn, og ved enkeltinstitusjoner som vi vet publiserer rapporter på temaet (for eksempel Folkehelseinstituttet), samt tidsskrift som vi vet er særlig aktuelle (NAPHA har samlet en klikkbar liste over flere av disse: https://napha.no/content/15130/tidsskrifter). Våren 2023 etablerte Helsebiblioteket psykisk helsearbeid som eget temaområde for retningslinjer/veiledere, oppsummert forskning, tidsskrifter, skåringsverktøy og skjemaer, pasientinformasjon, rapporter, juridiske aspekter mv.: https://www.helsebiblioteket.no/sykdom-og-behandling/psykisk-helse/psykisk-helsearbeid.

De siste årene har vi også søkt på engelsk etter systematiske litteraturgjennomganger på tema kommunalt psykisk helse og rusarbeid i søkemotorene Google Scholar og PubMed. Vi har søkt på kombinasjoner av ordene "Community mental health" eller "substance use"/"addiction" eller "primary" og ordene service/organisation/competence/interdiciplinary/centers/nursing/ integrated care/resource/professional. Søkene og selve gjennomgangen av treff har tradisjonelt blitt utført av én seniorforsker (SLK) som setter opp en evidenstabell i Excel der treffene noteres ned, for deretter å gjennomgå sammendrag for funnene og bestemme hvilke artikler som inkluderes. Resultatene presenteres både i prosjektgruppen og referansegruppen før publisering av rapport, som gir mulighet til å få innspill på eventuelle mangler. Søkene er begrenset til å favne publikasjoner siste år. Vi bruker Endnote 20 som referanseverktøy.

I slutten av august 2023 gjennomførte vi et Kudos-søk , der vi brukte søkeordene "psykisk helse", "psykisk helsearbeid", "rus", "rusmiddel", "rusarbeid" og "vold og overgrep". Søkene var begrenset til dokumenter fra 2022 og 2023, ettersom de samme søkene ble gjennomført i fjor høst, og vi kun er ute etter å inkludere nye treff siden forrige søk. Totalt fikk vi opp 350 treff i Kudos, og i tillegg hadde det kommet seks nye Ukom-rapporter av relevans for fagfeltet siden sist. Treffene ble gjennomgått og vasket mot den eksisterende tabellen i fjorårets rapport, og for å spare plass i rapporten viser vi til tabellen i Ose og Kaspersen (2022)³, og tar her med kun det som er nytt i løpet av det siste året.

Tabell 1.1      Nye stortingsmeldinger, NOU-er, handlingsplaner, strategier, evalueringer og andre innsatser på helse- og velferdsfeltet det siste året.

Stortingsmeldinger siste år

Norges offentlige utredninger siste år

Handlingsplaner og strategier siste år

Evalueringer siste år

Rapporter fra Ukom - Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten i 2023

NY OPPTRAPPINGSPLAN FOR PSYKISK HELSE (2020-2023) OG NY FOLKEHELSEMELDING

Som tabellen over viser, er det flere relevante nasjonale føringer som har kommet siden i fjor, og blant disse vil den nye opptrappingsplanen for psykisk helse og folkehelsemeldingen være helt sentrale dokumenter i helsepolitikk- og forvaltningsøyemed i årene som kommer.  Det er også ventet en ny forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet i løpet av 2024 (kommende stortingsmelding). Dette er føringer som vil ha betydning for hva som er aktuelt å følge med på i IS-24/8-oppdraget framover, og vi har her valgt å se litt nærmere på de to viktigste.

Den nye opptrappingsplanen for psykisk helse (2023-2033) har som overordnet mål at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Regjeringen har foreslått å øke bevilgningene til psykisk helse med 3 milliarder kroner i perioden 2023-2033, der man tidlig i perioden skal prioritere tverrsektoriell forebyggende innsats og tilgjengelige lavterskeltilbud i kommunene for å i større grad å forebygge at psykiske helseplager utvikler seg til å bli psykiske lidelser. Det er valgt ut tre innsatsområder:

Under hvert innsatsområde er det så utvalgte tematiske områder med tilhørende tiltak. Det presiseres at de tre innsatsområdene må ses i sammenheng, og at for eksempel bedre og mer tilgjengelige tjenester i kommunene, på sikt vil kunne bidra til å redusere behovet for langvarig hjelp i spesialisthelsetjenesten. Det planlegges også for at noen av pasientene som i dag får helsehjelp i psykisk helsevern, heller skal få tilpasset, tilgjengelig, god og effektiv helsehjelp i kommunene. Det er formulert åtte resultatmål i opptrappingsplanen (knyttet til de tre innsatsområdene nevnt over):

• Barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager er redusert med 25 prosent
• Andelen av unge som blir uføre med bakgrunn i psykiske plager og lidelser er redusert
• Innbyggere i alle kommuner har tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus
• Barn og unge som henvises til psykisk helsevern barn og unge (PHBU) får tilbud om en vurderingssamtale for avklaring av videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten
• Gjennomsnittlig ventetid til psykisk helsevern skal reduseres og på sikt være lavere enn 40 dager for psykisk helsevern voksne (PHV), 35 dager for psykisk helsevern barn og unge (PHBU) og 30 dager for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB)
• Hindre nedbygging av sengeplasser og sikre at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som har behov for døgnbehandling
• Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblem har økt levealder, og forskjellen i levealder mellom denne pasientgruppen og den øvrige befolkningen er redusert
• Helsepersonell har mer tid til pasienter, brukere og fagutvikling.

Vi antar at helsemyndighetene planlegger en evaluering av måloppnåelse i den nye opptrappingsplanen, og anser IS-24/8-kartleggingen til å kunne bli en viktig datakilde for en slik evaluering

Folkehelsemeldinga ble lagt fram i mars 2023, og er en nasjonal strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller med seks hovedinnsatsområder:

• De samfunnsskapte vilkårene for god helse
• Levevaner og forebygging av ikke-smittsomme sykdommer
• Psykisk helse og livskvalitet
• Vern mot helsetrusler og rett til et sunt miljø
• Kommunikasjon og innbyggerdialog
• Forebyggende arbeid i helse- og omsorgstjenesten

Et viktig kunnskapsgrunnlag for folkehelsemeldingen er en rapport av fagmiljøet til sir Michael Marmot ved University College London (UCL) med oppdatert vitenskapelig dokumentasjon på sosiale determinanter og helseforskjeller i Norge⁴. Sammen med forskere ved NTNU bidro SINTEF (SLK og JK) til kunnskapsgrunnlaget i rapporten, som foreslår følgende åtte prinsipp for politikkutvikling:

1. gi alle barn den beste starten på livet.
2. sett alle barn, unge og voksne i stand til å maksimere evnene sine og ha kontroll i eget liv
3. skape et rettferdig og godt arbeidsmiljø for alle
4. skape en helsefremmende levestandard for alle
5. skape og utvikle helsefremmende og bærekraftige lokalsamfunn
6. styrke rollen og virkningen av sykdomsforebygging
7. kjempe mot diskriminering og rasisme og konsekvensene av dette
8. fremme miljømessig bærekraft og rettferdig fordeling av helse samtidig.

Rapporten anbefaler universelt rettede tiltak som tilpasses slik at de virker best for de som trenger det mest (proporsjonal universalisme). I og med at forebygging, psykisk helse og livskvalitet er viktige innsatsområder i Folkehelsemeldinga, antar vi at psykisk helse- og rusarbeidstjenestene sin rolle innenfor folkehelse og sosial ulikhet vil være viktige tema i kommende datainnsamlinger i IS-24/8.

IS-24/8 har hovedsakelig søkelys på ressursinnsats, tjenestenes oppfølging av nasjonale retningslinjer og organisering av de kommunale psykisk helse- og rus-tjenestene. System- og tjenesteperspektivet i disse tjenestene har tradisjonelt ikke vært et stort forskningsfelt som sådant, hverken nasjonalt eller internasjonalt, men omfanget av artikler og kunnskapsoppsummeringer på feltet har økt betydelig de siste årene. Det er fortsatt slik at publikasjonene på psykisk helse- og rusfeltet i stor grad handler om intervensjoner, helseutfall hos brukerne og tilstandsspesifikke problemstillinger, og psykisk helsefeltet er langt mer forsket på enn rusfeltet. Vi ser en sterk økning i antallet bachelor- og masteroppgaver som skrives om psykisk helse- og rustjenestene i kommunene, noe som betyr at utdanningsinstitusjonene i økende grad jobber med tematikken og flere tar videreutdanning.

Vi har gått gjennom 1314 treff på norske søkeord i Idunn, ulike tidsskrift og Google Scholar, 651 treff på engelske søkeord etter systematiske reviews i PubMed. Totalt har vi inkludert 113 norske og internasjonale artikler, rapporter og bøker fra søket^{2, 3, 5-114}. 47 av de 113 referansene (42 %) var fra norske eller nordiske tidsskrift og institusjoner^{2, 3, 5-7, 14, 16, 19-23, 32, 35, 37, 39-41, 43, 47, 49, 51, 57, 58, 60, 65, 66, 70, 73-75, 77, 94, 96-98, 100-102, 104-106, 109, 110, 112, 114-117}. Vi har inkludert fem bøker^109-113 (se illustrasjoner under) og flere bokomtaler^{21, 98, 102}. Videre er det inkludert 63 internasjonale litteraturoppsummeringer ^{8-13, 15, 17, 18, 24-31, 33, 36, 38, 41, 42, 44-46, 48, 50, 52-56, 59, 61-64, 67-69, 71, 72, 74, 76, 78-82, 84, 86-93, 95, 99, 103, 107, 108}, disse omtales i eget delkapittel under.  Nær halvparten (n = 21) av de norske artiklene ble publisert i Tidsskrift for psykisk helsearbeid^{5-7, 14, 19-21, 35, 39, 51, 57, 60, 70, 94, 97, 98, 100-102, 105, 106}, de øvrige ble publisert i Fokus på familien ¹⁶, forebygging.no^{114, 117}, som bokkapittel i boka "Mot bedre samarbeid^{32, 75, 112}, Nord J Psychiatry⁷⁴ , Nordic Journal of Arts, Culture and Health⁴¹, Nordic Journal of Criminology⁴⁹, Nordic Journal of Wellbeing and Sustainable Welfare Development^{37, 47}, Nordisk välfärdsforskning/Nordic Welfare Research^{58, 104}, Norsk antropologisk tidsskrift²², Norsk pedagogisk tidsskrift⁷³, Suicidologi², Sykepleien⁴³, samt i forskningsrapporter fra ulike institusjoner^{3, 40, 65, 66, 83}. 

NYE FAGBØKER

Det er flere fagbøker som kunne vært trukket fram her, men vi har valgt disse fem fordi vi mener særlig fire av dem (se illustrasjon over) representerer tidsånden der helse-, velferd-, og samfunn i større og større grad ses i sammenheng. To av dem ble publisert i 2021, men fanget opp pga. bokomtaler i 2022. Boka "Boligsosialt arbeid" av Solstad et al. (2021) diskuterer hvordan man kan forebygge at personer blir vanskeligstilte på boligmarkedet, og hvordan man kan tenke bolig og bomiljø i sammenheng med inkludering, deltakelse og folkehelse. Trond Aarres (2022) "Hvis psykisk helsevern ikke fantes" beskrives av Fagbokforlaget som en lettlest innføring i hvordan personer uten spesialutdannelse kan være til hjelp for mennesker som plages med psykisk uhelse og rusproblemer: "Vi trenger fortsatt spesialister, men det er hensiktsmessig å se problemene i en større sammenheng og hente kunnskap og tilnærmingsmåter fra fag som for eksempel sosialt arbeid og familieterapi", står det å lese i omtalen. Boka "Samfunnsdeltakelse i første rekke" (Almvik et al. 2021) er en antologi som beskriver aktiviteter og tiltak som kan oppdage og håndtere utfordringer rundt psykisk helse og rusproblematikk på ulike arenaer utenfor helsetjenesten i et lokalsamfunn.

"Mot bedre samarbeid" av Breimo et al. (2022) tar opp samarbeid som fenomen i velferdsstaten og stiller, ifølge Universitetsforlagets beskrivelse av boka, spørsmålstegn ved hvorvidt samarbeid nødvendigvis skaper bedre og mer helhetlige tjenester. Sistnevnte bok ligger ute gratis (Open Access) på Idunn.no. Selv om alle kapittel i boka er relevante for ledere og ansatte i psykisk helse- og rusarbeid, vil vi særlig anbefale kapittel 5 (av Øystein Henriksen)⁷⁵ som har et systemperspektiv og analyserer samordningen mellom rus- og psykiske helsetjenester og spenningene som ligger i dette. I avslutningen til kapittelet står det blant annet (s. 87):

"Et nært samspill, og en høy korrelasjon, mellom rusproblemer og psykiske lidelser har vært et utgangspunkt for en samordningspolitikk mellom rusomsorg og psykiske helsetjenester gjennom de siste 20 årene. (…) Analysen har lyssatt betydelige spenninger i måten mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer kategoriseres på i politikk og tjenester, hvilken status de ulike lidelsene tilskrives, og måten symptom ved lidelsene tolereres. Grunnleggende kontraster i diskurser om rusproblemer og psykiske lidelser skaper spenninger som klart kommer til uttrykk gjennom problembeskrivelser og yrkespraksiser innenfor de samordnede tjenestene. (…) ambisjonen om en samordning av rus- og psykiske helsetjenester både som nasjonal politikk og kommunal tjenesteorganisering møter motstand i diskursives spenninger som i liten grad blir artikulert og reflektert over. I dette kapittelet argumenterer jeg ikke for at en samordning mellom rus- og psykiske helsetjenester er feil, men for nødvendigheten av en dypere refleksjon over hvilke problematikker det er som samordnes, og hvordan OG-et i Rop-tjenestene på ulike måter både kobler og skiller. Og som dermed bidrar både til å forme og utfordre en samordnet tjeneste."

Boka "Når foreldre ruser seg" (Wangensteen og Dalsrud, 2023)¹¹³ henvender seg til studenter innenfor helse- og sosialfag, psykologi, medisin og lærerutdanninger. Den er også viktig for ansatte på helsestasjon, i barnehage og skole, helsesykepleiere, ansatte innenfor kommunalt og statlig barnevern, familieterapeuter, leger, psykologer, ansatte i rusbehandling og andre som er i kontakt med barn og unge og foreldrene deres. Boka tar for seg problemstillinger som:

• Hvordan påvirker foreldrenes rusproblem barn og unges oppvekst?
• Hvordan kan vi forstå foreldrene og deres rusproblem?
• Hvordan kan vi forebygge at barn og unge får alvorlige problemer på grunn av foreldrenes rusmiddelbruk?
• Hvordan kan barna i større grad bli sett, hørt og beskyttet?
• Hvordan kan familiene få bedre hjelp og støtte?

Forfatterne ønsker å bidra til en mer helhetlig forståelse av barns oppvekst, av rusproblemet, og hvordan man kan beskytte og hjelpe barna.

NY KUNNNSKAP OM KOMMUNALT RUSARBEID

Som forventet var det flere treff på psykisk helse enn rus-feltet, og bare omtrent en fjerdedel av de norske artiklene studerte eksplisitt problemstillinger knyttet til rusarbeid^{2, 3, 5, 23, 51, 57, 75, 77, 96, 97, 105}, og omtrent halvparten av disse (n = 5) ble publisert i tidsskrift for psykisk helsearbeid^{5, 51, 57, 97, 105}. Foruten SINTEFs IS-24/8-rapport fra 2022³, som for mange variabler skiller mellom psykisk helse og rusarbeid, samt Øystein Henriksens studie om samordning av psykisk helse og rus⁷⁵, beskrevet over, er det publisert nye studier vi har vurdert å ha høy relevans for psykisk helse- og rustjenesten med følgende titler:

• Helsepersonells bruk av personlige erfaringer med psykiske lidelser og rusproblem i arbeidet (Siqveland og Jensen, 2022)²³
• Problemer, taushet og tiltak. Om hvordan fastleger og regjeringen fremstiller problemene med fastlegeordningen for eldre pasienter med rusproblemer og psykiske lidelser (Briseid og Madsen, 2023)⁹⁶
• Erfaringsmedarbeideres erfaringer med opplæring (Kydland og Biringer, 2022)⁵⁷
• Korleis kan vi gje miljøterapi retning og innhald? Røynsler frå eit avklaringsprosjekt. (Aarre og Krogh, 2023)⁵
• Når velferdstjenestene ikke strekker til: Oppfølging av personer med rus- og psykiske helseproblemer (Hansen og Olsen, 2023)⁷⁷
• Kartlegging av arbeidet med selvmord, selvmordsforsøk, overdoser og selvskading i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid i perioden 2015–2022 (Ose og Kaspersen, 2023)²
• Oppfølging av foreldre med vansker knyttet til psykisk helse og/eller rus på forsterket helsestasjon: Hva har bidratt til mestring av foreldrerollen? (Andenes og Dahl, 2022)¹⁰⁵
• Når pårørende til personer med narkotikaproblem blir etterlatte – betydningen av tydelig begrepsbruk for korrekte hjelpetilbud (Bringedal, Selseng og Dyregrov, 2022)⁹⁷
• Unge som har foreldre med rusproblemer: En brukerundersøkelse om erfaringer med videobasert samtaleterapi (Manskow et al., 2023)⁵¹
• Norsk alkoholpolitikk lys av oppdatert internasjonal forskning (Rossow, 2023)¹¹⁷
• Tilpasning innenfor kjente rammer: Oppsøkende sosialarbeideres erfaring med og tilpasning av arbeidet under COVID-19 i Norge (Gunnarsdottir og Haugstvedt, 2023)¹¹⁴

For øvrig har "Rus og samfunn", et redaksjonelt uavhengig magasin om rusfeltet, en egen samleside for artikler som omhandler rusforskning, og nettsiden forebygging.no har fagfellevurderte artikler på rusfeltet med jevne mellomrom.

NY KUNNSKAP INNEN PSYKISK HELSEARBEID – NORSKE OG NORDISKE BIDRAG

Av de norske og nordiske bidragene innenfor psykisk helsearbeid handlet en relativt stor andel av dem om ulike typer behandling og oppfølging. Blant annet kan nevnes en håndbok om forståelse og behandling av spiseforstyrrelser⁷⁰, artikler om modell for behandling av traumatisert seksualitet¹⁰⁶, anbefalinger og tiltak rundt ADHD⁶⁰, oppfølging av foreldre med psykisk helse- og/eller rusproblematikk på forsterket helsestasjon¹⁰⁵, et kapittel i boka "Ulikhetens drivere og dilemmaer" om oppfølging av personer med rus- og psykiske helseproblemer⁷⁷, en artikkel om hvordan å få realisert uutnyttet potensial i tverrfaglige samarbeidsmøter knyttet til arbeidsrettet behandling etter IPS-metoden (intervju med både brukere og ansatte i helse- og velferdstjenestene)⁴⁷, samt en litteraturoppsummering av bruk av kreative skrivegrupper i psykisk helsearbeid⁴¹. Olesen (2023) har skrevet om unges erfaringer med samtaletjenester driftet av studentterapeuter³⁵, mens vi også inkluderte Aarre og Nøstdal (2023) som skriver om erfaringer fra et prosjekt med mål om å avklare hvilke mål og verdier som skal ligge til grunn for miljøterapi i ei avdeling for rusbehandling, og hva det i praksis skal inneholde. Prosjektet førte, ifølge forfatterne, til en omfattende omstrukturering av hvordan tjenestene ble organisert og tilbudt⁵.

Kompetanse

Psykisk helsearbeid i Norge har kommet langt når det gjelder bruk av erfaringsmedarbeidere i tjenestene, og hvert år publiseres det relativt mange artikler om dette i Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Vi har inkludert Kydland og Biringer (2022) som skriver om erfaringsmedarbeideres erfaringer med opplæring⁵⁷, Sommer et al. (2022) sin kvalitative studie av hvordan erfaringsmedarbeidere opplever å bidra i psykisk helsearbeid²⁰, Åkerblom et al. (2022) som skriver om utviklingen av erfaringskonsulentrollen fra et lederperspektiv⁷, Vatnøy (2023) som tar for seg veiledning og kultur for samarbeid i samarbeidsbasert forskning¹⁴, samt Karlsson et al. som skriver om erfaringer med meningsfulle aktiviteter, medborgerskap og livskvalitet i Psykiatrialliansen⁶⁶. Andre artikler vi inkluderte som også omhandler ulike former for kompetanse var Morttjernet et al. (2022) som skriver om hvorfor ansatte i helsehusene må ha kompetanse i psykisk helsearbeid⁴³, Horverak og Helmersen (2023) som skriver om helsefremmende kompetanser og helsefremming i skolen, samt en artikkel om hvordan man kan bruke smerten som ressurs for transformativ læring i selvhjelpsgruppearbeid (Tandberg og Kalsaas, 2023)¹⁹.  

Pårørendearbeid og peer-support

Et annet tema som skilte seg ut i årets søk var flere artikler om peer-support og pårørendearbeid. Anvig et al. (2022) har skrevet om hvordan foreldre i lavinntektsfamilier opplevde å delta i et peer-support-program med fokus på boligsituasjon som en kritisk faktor i livene deres. Funnene viser at deltakerne endret seg fra en opplevelse av sosial isolasjon til felles opplevelse av gjensidighet, og fra maktesløshet til å utvikle personlig styrke. De opplevede å bli mer selvsikre i hverdagen og møtte sosialtjenesteytere med en ny mentalitet. Diskusjonen i artikkelen fokuserer på hvordan deltakelse i slike støttegrupper kan styrke deltakernes utvikling mot mer myndiggjorte innbyggere, og hvordan dette kan være en supplerende måte å jobbe på i det boligsosiale arbeidet i kommunen¹⁰⁴. Bringedal et al. (2022) har skrevet om betydningen av tydelig begrepsbruk for korrekte hjelpetjenester når pårørende til personer med narkotikaproblem blir etterlatte. Ettersom pårørende og etterlatte vil ha ulike behov, argumenteres det for at det begrepsmessig er viktig å skille mellom de to, og artikkelen tar for seg hvilke utfordringer uklar og blandet begrepsbruk kan ha⁹⁷. Både Krane et al. (2022)⁵⁸ og Manshow et al. (2022)⁵¹ skriver om unge målgrupper når det gjelder hhv. peer-support og videobasert samtaleterapi til unge pårørende, mens Thorslund et al. (2022) skriver om universelle foreldrestøttegrupper for foreldre med ungdommer¹⁶. Ved å intervjue foreldre som deltok i slike grupper undersøkte de hva slags støtte foreldrene opplevde å trenge, og hvilke praktiske krav som muliggjør deltakelse i slike grupper. Resultatene viste at foreldre ønsket en støttegruppe som ville møtes kontinuerlig gjennom hele barnets ungdomstid med fokus på utfordringene ved normal utvikling. Deltagelse i en slik gruppe ble forventet å gi gjensidig emosjonell støtte mellom foreldre og muligheter til å utvikle bedre foreldreferdigheter sammen. Ifølge foreldrene bør støttegrupper tilbys av skolen og modereres av utdannede fagfolk (ibid.).

Videre har Aamodt og Olskowska (2022) skrevet en artikkel om foreldres opplevelse av tilbakeføring av barn etter en omsorgsovertakelse, som er relevant når psykisk helse- og rusarbeidstjenestene samarbeider med barnevernet. Målet har vært å synliggjøre de relasjonelle belastningene som en omsorgsovertakelse innebærer, noe som understreker behovet for psykisk helsehjelp til både barn og foreldre i tilbakeføringsprosessen⁶. Som nevnt over har Siqveland og Jensen skrevet om helsepersonells bruk av personlige erfaringer med psykiske lidelser og rusproblemer i eget arbeid, som til tross for at den har samlet data i spesialisthelsetjenesten, er like relevant for kommunene²³.

Organisering, tjenesteutvikling og samhandling

I 2022 publiserte Baadsvik et al. en artikkel i Tidsskrift for psykisk helsearbeid om lederes handlingsrom i spenningsfeltet mellom helselovenes og organisasjonenes verdier i psykisk helsevern, og som vi tenker er relevant i kommunene også. Seks ledere i psykisk helsevern ble intervjuet, og uttrykker manglende tillit til lovene og reiser spørsmål om lovene bygger på et forenklet bilde av psykisk helse. De trekker fram at på den ene siden gir loven økte rettigheter til pasienten, men lederne mener dette også truer den moralske plikten til å hjelpe. De vurderer lovene som mange og komplekse; de mangler kunnskap om lovene og anvendelse av dem. Lederne bruker organisasjonsverdiene til å skape handlingsrom, spesielt i vanskelige situasjoner, som bruk av tvang⁹⁴. Vi har allerede beskrevet Henriksen (2022) sin artikkel om samordningen av kommunale rus- og psykisk helsetjenester⁷⁵, mens også SINTEFs IS-24/8-rapport for 2022 dekker ulike aspekter når det gjelder særlig organisering, ledelse og tjenesteutvikling³. Siden forrige kunnskapsoppsummering i Ose og Kaspersen (2022) har Myrvold et al. (2022) kommet med sluttrapporten i evalueringen av de 88 tiltakene i opptrappingsplanen mot vold og overgrep. Undersøkelsen av i hvilken grad planen tydeliggjør ansvar og samordner innsatsen innen forebygging, behandling og rettssikkerhet, er særlig aktuelt. Her finner forfatterne at planen i all hovedsak har handlet om utvikling av lovverket for å sikre at tjenestene forstår sin rolle i å forebygge, oppdage og bekjempe vold og overgrep. Videre finner de det usikkert hvor mye lovendringene betyr for praksis i de kommunale tjenestene, men påpeker at lovfesting muliggjør tilsyn med dette elementet i tjenestenes arbeid, og at det over tid kan bidra til at tjenestene tar mer ansvar i saker med vold og overgrep. Når det gjelder kompetanseutvikling er inntrykket at tjenestenivået har fått økt kunnskap om vold og overgrep (fenomenkunnskap), men at handlingskompetansen er mer begrenset – det er fortsatt mangel på samhandlingskompetanse i oppfølgingen av beboere på krisesenter.

Kaspersen et al. (2023) har laget et kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord for Vestland fylkeskommune som kan være relevant for både kommuner og fylkeskommuner som skal jobbe med planarbeid for selvmordsforebygging. Her er både mørketall, kommunenes arbeid med selvmordsforebygging og oppfølging av etterlatte, samt konkrete forebyggende tiltak diskutert⁶⁵. Vi har også inkludert artikkelen med IS-24/8-data om kartlegging av arbeidet med selvmord, selvmordsforsøk, overdoser og selvskading i kommunalt psykisk helse og rusarbeid (Ose og Kaspersen, 2023)². Holgersen et al. (2022) har gjort et scoping review (bred litteraturgjennomgang) på kriseteam innenfor psykisk helsearbeid⁷⁴, og finner at det er gjort relativt mye forskning på dette feltet, og hvordan man bør organisere disse tjenestene. Myrvold et al. (2023) har skrevet sluttrapport av opptrappingsplanen mot vold og overgrep⁴⁰.

Et interessant nordisk bidrag har Markowitz publisert i Nordic Journal of Criminology, der han studerer forholdet mellom psykisk helsearbeid i primærhelsetjenesten og kriminelle utfall i en finsk kontekst med paneldata over 14 år og nesten 300 kommuner. Han finner blant annet at boligsosialt arbeid for personer med alvorlig psykiske lidelser og kontakt med personell i psykisk helse- og rusarbeid kan ha kriminalitetsreduserende effekt⁴⁹. Også Pedersen (2022) har et interessant sosialt perspektiv i sitt bokkapittel³² i Breimo et al. (2022)¹¹² der hun beskriver hvordan NAV-ansatte kan opprettholde og utfordre grenser i samarbeidet med andre instanser. Her er psykisk helse- og rusarbeid en veldig relevant samhandlingspartner, og kunnskap om NAV-ansattes grensearbeid bør være relevant. En annen interessant systemartikkel ar Briseid og Madsen i Norsk antropologisk tidsskrift, som har undersøkt hvordan fastleger og Regjeringen fremstiller problemene med fastlegeordningen for eldre pasienter med rusproblemer og psykiske lidelser⁹⁶.

Solberg (2023) har skrevet en artikkel om hvorfor vi fremdeles ikke benytter sosiale roboter i omsorg (det handler om mangelfulle språkmodeller)²², mens Beyene og Rørtveit diskuterer samvalg som helsefremmende relasjonsarbeid i psykisk helsearbeid, og finner at relasjonen mellom pasient og psykisk helsearbeider er essensiell, og at samvalg er verdiggjørende ved at  gjør pasient og personell til samarbeidspartnere og komplementære i bedringsprosessen¹⁰⁰.

Av de 65 systematiske litteraturgjennomgangene vi valgte å inkludere fra totalt 651 treff (547 på psykisk helse, 104 på rusrelaterte søkeord), var det 49 som omhandlet psykisk helse, mens 16 (ca. én fjerdedel) omhandlet rusrelaterte problemstillinger. Vi hadde utvidet søket med noen flere søketermer i år, derav økning i omfanget av systematiske review. De siste årene har vi kjørt noen standard søketermer i PubMed for å teste utviklingen i antall publikasjon på feltet. For søkestrengen "community OR primary AND "mental health" AND services" var det mer enn en dobling i antall treff fra 110 i 2017 til 277 i 2022, mens for søkestrengen "community OR primary AND "substance abuse" OR alcohol AND service" var det 73 treff i 2017 og 123 treff i 2022 – altså noe lavere vekst for rusrelaterte publikasjoner, sammenliknet med "psykisk helse". En hypotese kan være at det økte fokuset på psykisk helse under og etter pandemien har spilt en rolle her.

Med et økende antall vitenskapelige artikkelpublikasjoner de siste årene har det også vært en eksplosjon i antallet systematiske litteraturgjennomganger på helsefeltet. Hoffmann et al. (2021) har studert trender i epidemiologipublisering i perioden 2000-2019, og fant at i 2019 ble det publisert omtrent 80 "systematic reviews" hver dag. Det er grunn til å anta at disse tallene bare har økt siste år, og vi fant også langt flere systematiske litteraturgjennomganger for vårt søk mellom 2022 og 2023, enn tidligere år. I IS-24/8-rapporten har SINTEF ikke pleid å gå i detalj på enkeltfunn i de systematiske oversiktene, målet har heller vært å gi korte oversikter over hvilke tema det er publisert oppsummeringer på det siste året, slik at man selv kan finne referansen og gå i dybden innenfor det temaet man selv ønsker.

NYE SYSTEMATISKE LITTERATUROPPSUMMERINGER PÅ RUSFELTET

Når det gjelder litteraturgjennomganger av særlig relevans for kommunalt rusarbeid, inkluderte vi 16 systematiske litteraturgjennomganger som hadde rus-relaterte nøkkelord i tittel eller sammendrag^{12, 24, 27, 30, 48, 59, 67-69, 72, 76, 81, 90, 93, 107, 108}. Disse dekket følgende tema (basert på artiklenes tittel):

• Utfall av rusmiddelbruk blant individer med alvorlige psykiske lidelser som mottar "assertive community treatment" (Abufasakh et al., 2023)¹⁰⁸
• Barrierer og muliggjørere for tilgang til rusmiddelbehandling og skadereduserende tjenester for personer som bruker rusmidler i muslimske samfunn, basert på erfaringene til brukere av tjenester og tjenesteytere (Al-Ghafri et al,. 2023)¹⁰⁷
• Intervensjoner for å forbedre utfall for pasienter med store og sammensatte behov (Chang et al., 2023)⁹³
• Fjernlevert behandling (f.eks. web-basert, mobiltelefon, digital klokke) med kontingensstyring for rusmiddelbruk (tilnærmingen fokuserer på å endre atferd ved å gi positive belønninger ved ønsket atferd) (Coughlin et al., 2023)⁹⁰
• Helseutfall og mønster i helsetjenestebruk knyttet til samlokalisering av poliklinisk psykisk helsehjelp og behandling for alkohol og andre rusmidler (Glover-Wright et al, 2023)⁸¹
• Barrierer og muliggjørere for involvering i primærhelsetjenesten for personer som injiserer rusmidler (Heidari et al., 2023)⁷⁶
• En systematisk gjennomgang og analyse av adferdsendringsmetoder i digitale intervensjoner for alkohol- og/eller rusmiddelmisbruk blant voksne (Howlett et al., 2022)⁷²
• Utforskning av barrierer og muliggjørere for bruk av røykesluttjenester for personer i behandling eller rehabilitering for problematisk rusmiddel- eller alkoholbruk (Iyahen et al., 2023)⁶⁹
• Overganger mellom sykehus- og kommunehelsetjeneste for personer med rusmiddelavhengighet (James et al., 2023)⁶⁸
• Intervensjoner fra svangerskap til to år etter fødsel for foreldre med kompleks posttraumatisk stresslidelse og/eller barndomserfaring med mishandling (Jones et al., 2023)⁶⁷
• Samfunnsbaserte modeller for støtte til alkohol og andre rusmidler for urfolksbefolkningen i Australia (Krakouer et al., 2022)⁵⁹
• Effekt av arbeidsrettede intervensjoner for personer som opplever hjemløshet (Marshall et al., 2022)⁴⁸
• Screening for rusmiddelbrukslidelser og korte intervensjoner i klinisk praksis i spesialiserte voksne psykisk helse-tjenester (Reilly et al., 2023)³⁰
• Effekten av kommunehelsetjenestebaserte psykisk-helse-programmer for australsk ungdom (Savaglio et al., 2022)²⁷
• Systematisk gjennomgang av globale trender i bruk av nettbasert alkoholbehandling blant kvinner (Simpson et al., 2022)²⁴
• Utforskning av effekten av "case management" for bostedsløse (Weightman et al., 2023)¹²

NYE SYSTEMATISKE LITTERATURGJENNOMGANGER PÅ PSYKISK HELSEFELTET:

Når det gjelder litteraturgjennomganger av særlig relevans for kommunalt psykisk helsearbeid, inkluderte vi hele 47 oppsummeringer^{8-13, 15, 17, 18, 25, 26, 29, 31, 33, 36, 38, 42, 44-46, 50, 52-56, 61, 63, 64, 67, 71, 74, 78-80, 82, 84, 86-89, 91, 92, 95, 99, 103, 108}. Vi har her oversatt titlene til norsk og kategorisert dem etter tema, der kategorien "Intervensjoner og behandling" er den største.

Intervensjoner og behandling:

• Musikkterapi for helsearbeidere for å redusere stress, mentalt arbeidspress og angst: En systematisk gjennomgang.⁹¹
• Behandlingsmodeller for å forbedre helserelatert livskvalitet, psykisk helse eller dødelighet hos personer med multimorbiditet: En systematisk gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier.⁸⁶
• Effektiviteten av traumesensitive omsorgstiltak på organisasjonsnivå: En systematisk gjennomgang.⁸⁴
• Bruk av helsetjenester etter tiltak for å forbedre sosial trivsel: En systematisk gjennomgang og metaanalyse.⁷⁸
• Effekten av brukerstøtte i personlig og klinisk recovery: Systematisk gjennomgang og metaanalyse.⁷¹
• Effekt av polikliniske og gruppebaserte behandlinger for personer med personlighetsforstyrrelse: Systematisk gjennomgang og metaanalyse.⁶⁴
• Effekten av "koblingsarbeidere" (link workers) for "sosial resept" på helseutfall og kostnader for voksne i primærhelsetjeneste og bofellesskap: En systematisk gjennomgang.⁶¹
• Effekten av tvang på bruk av psykisk helsetjeneste, legevaktsbesøk og vold: En systematisk gjennomgang og metaanalyse.⁵⁶
• Forbedring av primærhelsetjenestekvalitet for flyktninger og asylsøkere: En systematisk gjennomgang av intervensjonstilnærminger.⁵⁴
• Effektiviteten av tiltak for bedre helsekunnskap (health literacy) på angst- og depressiv symptomatologi i primærhelsetjenesten: En systematisk gjennomgang og metaanalyse.⁵³
• Gjennomgang av kriseintervensjon innen psykisk helse: En rask gjennomgang (rapid review) som sammenligner resultater på tvers av politi-, samarbeids- og ikke-politimodeller.⁵⁰
• Recovery-orienterte praksiser i kommunalt psykisk helsearbeid: En systematisk gjennomgang.⁴²
• Bedring av psykisk helse og skrivegrupper: En systematisk gjennomgang.
• Effekten av natur-resepter på kardiometabolsk helse og psykisk helse, samt fysisk aktivitet: En systematisk gjennomgang.³⁸
• Effekter av brukerstyrte mestringstiltak og opplæringsintervensjoner for personer med alvorlige og vedvarende psykiske utfordringer: En metaanalyse.³³
• Fremming av samfunnsengasjement, deltakelse og myndiggjøring for voksnes psykiske helse i rurale områder: En systematisk gjennomgang.²⁹
• Målrettede samfunnsbaserte programmer for barns psykiske helse: En systematisk gjennomgang og metaanalyse av litteraturen fra Australia.²⁶
• Effektiviteten av livsmestringsintervensjoner for depresjon, angst og stress blant barn og ungdom: En systematisk gjennomgang.²⁵
• Pasientrapporterte resultatmål brukt for å forbedre psykiske helsetjenester rettet mot ungdom: En systematisk gjennomgang.¹⁸
• Sosial resept på naturterapi for voksne med psykisk sykdom: En kartleggende gjennomgang av internasjonal forskning i fagfellevurderte tidsskrifter.¹⁷
• Effektiviteten av samfunnsbaserte rehabiliteringstiltak for symptomer og funksjon hos personer med schizofreni: En systematisk gjennomgang og metaanalyse.⁹
• Maksimering av helsepåvirkningen til gratis rådgivningstjenester i Storbritannia: En systematisk gjennomgang med mixed methods.⁸
• Effektivitet og gjennomførbarhet av universelle skolebaserte trivselstiltak i Australia: En systematisk gjennomgang.⁷⁹
• Metoder brukt for å vurdere søvn hos barn som deltar i kommunale psykiske helsetiltak: En systematisk gjennomgang.^{15, 31}

Kontekstuelle aspekter og samarbeid i tjenestene:

• Holdninger og oppfatninger blant fagpersoner innen psykisk helse mot transpersoner: En systematisk gjennomgang av litteraturen.⁸⁹
• Pasient- og tjenesteperspektiver på implementering av fjernkonsultasjoner for personer med psykiske helseproblemer som bor i kommunen: En systematisk gjennomgang av forskjellig studiemateriale.^{80, 82}
• Antistigma-aktivisme for helsepersonell: En systematisk gjennomgang.⁸⁰
• En gjennomgang av studier om kriseteam i kommunale psykiske helsetjenester.⁷⁴
• Forståelse av erfaringer med å søke hjelp for psykiske helseutfordringer blant arabisktalende befolkninger over hele verden: En systematisk gjennomgang og syntese.⁶³
• Faktorer assosiert med livskvalitet hos pårørende til voksne med alvorlige psykiske lidelser: En systematisk gjennomgang.⁵⁵
• Foreldres død: En systematisk gjennomgang av støtteopplevelser og behov blant barn og foreldre som overlevde.¹⁰
• Egenskaper ved samarbeidsnettverk for helsetjenester: En systematisk gjennomgang.⁵²
• Faktorer som påvirker bærekraften til ressurser for psykisk helse i samfunnet: En systematisk gjennomgang.⁴⁵
• Sammenhenger mellom levekår etter migrasjon og symptomer på vanlige psykiske lidelser hos voksne flyktninger i Europa: En oppdatering av systematisk gjennomgang fra 2015 og fremover.³⁶
• Multisystemisk motstandsdyktighet og psykososial trivsel blant eldre flyktninger: En systematisk gjennomgang med implikasjoner for psykososial støtte og hjelp.¹⁵
• Kontekstuelle faktorer assosiert med bruk av psykisk helsetjeneste for barn og ungdom: En systematisk gjennomgang.¹³
• Global innvirkning av COVID-19-pandemien på psykisk helsetjeneste: En systematisk gjennomgang.⁸⁸
• Helsearbeideres oppfatninger og erfaringer med integrasjon av primærhelsetjenester: En kartleggende gjennomgang av kvalitativ evidens.⁴⁶
• Global forekomst og psykiske helseutfall av vold i nære relasjoner blant kvinner: En systematisk gjennomgang og metaanalyse.¹¹

Pasientsikkerhet og kvalitet i psykisk helse-tjenester:

• Konseptuelle og praktiske utfordringer knyttet til forståelsen av pasientsikkerhet innenfor tjenester for psykisk helse i lokalsamfunnet.¹⁰³
• Måling og vurdering av troverdighet og kompetanse i ikke-spesialist-leverte, evidensbaserte atferds- og psykiske helsetiltak: En systematisk gjennomgang.⁹⁹
• Familiebaserte psykiske helsetiltak for flyktninger på tvers av migrasjonskontinuumet: En systematisk gjennomgang.⁹⁵
• Utforsking av effektiviteten til familiebaserte tiltak for psykose i lav- og middelinntektsland: En systematisk gjennomgang.⁴⁴
• Sammenhengen mellom fremming av boligtilgjengelighet og stabilitet og forbedrede helseutfall: En systematisk gjennomgang.⁹²

I dette kapitlet har målet vært å gi både helsemyndighetene, personell i psykisk helse- og rustjenestene, kompetansesentrene og andre aktører en oppdatert oversikt over nasjonale føringer på psykisk helse- og rusfeltet, og hva som rører seg ved forskningsfronten både nasjonalt og internasjonalt. Resultatene viser at det er økende aktivitet på feltet – både nasjonalt og internasjonalt, og vi har kommet med over hundre referanser til den nyeste kunnskapen publisert på dette feltet. Hvis vi skal peke på noen aspekter vi tror det blir viktig å følge med på framover i IS-24/8-kartleggingen, vil vi nevne:

• Tiltakene i Opptrappingsplanen for psykisk helse og Folkehelsemeldinga.
• Personell og ressurser.
• Boligsosialt arbeid (f.eks. via Husbanken) og det å se psykisk helse- og rustjenester mer i sammenheng med andre instanser som NAV, barnevern og utdanningsinstitusjoner (sosiale reformer)
• Tilbud og etterspørsel etter helsetjenester hos flyktningebefolkningen.
• Holdningsendrende arbeid knyttet til "Hva er viktig for deg?"-tankegang.
• Erfaringskonsulentenes rolle vil fortsatt være viktig.
• Samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste (og helsefellesskapene)
• Juridiske aspekter ved samhandling mellom tjenestene
• Utbygging av lavterskeltiltak
• Effektene av nye typer terapi som f.eks. musikkterapi, naturterapi og sosiale intervensjoner med fokus på integrering i lokalsamfunnet.
• Finansieringen av helsetjenestene og organisering.