Om oss

Ledelse

Søk

Kulturbyggeren
Som leder har du ansvar for å bidra til en organisasjonskultur med klart definerte verdier. Du er gjennom din lederfunksjon både en sentral rollemodell og kulturskaper. Ledelse i sykehjem handler om å skape en kultur som bygger på respekt og omsorg for den enkelte pasient - i tråd med pasient og pårørendes ønsker og behov. Ledere og medarbeiderne må ha kunnskap om hvordan de aktivt kan tilrettelegge for personsentrert omsorg.
1.1 Å skape felles verdier og verdigrunnlag

Å skape en organisasjonskultur med godt arbeidsmiljø og høy etisk bevissthet, tilhører kjernen i god ledelse. Du kan bidra til gode holdninger i organisasjonen ved selv å ha reflektert over hvilke verdier du ønsker å formidle til medarbeiderne, og ved å legge til rette for aktiviteter som kan være med på å gi medarbeiderne et eierforhold til det felles verdigrunnlaget.

Det er et lederansvar å utvikle og opprettholde en kultur som støtter åpenhet, læring, refleksjon og forbedring og bidrar til psykologisk trygghet. Medarbeidere som hovedsakelig jobber kvelds- helge- og nattvakter og medarbeidere i små stillingsbrøker må også omfattes av denne kulturen og ha et eierforhold til det felles verdigrunnlaget.

Lenker

imagexiz3q.pngKunnskapsoppsummering om Styring og ledelse, forbedringsarbeid og innovasjon

imagexiz3q.pngRefleksjonshåndboka - for etisk lederskap i helse- og omsorgstjenestene

imagexiz3q.pngGuide til god ledelse

imagexiz3q.pngWebinarserie om Trygghetsstandard i sykehjem

1.2 Å legge til rette for personsentrert omsorg

Som leder har du også et spesielt ansvar for å etablere og vedlikeholde en organisasjonskultur som sikrer at pasienter og pårørende gis informasjon og kunnskap slik at de selv kan gjøre valg knyttet til:

•    egen livssituasjon
•    medisinsk behandling 
•    tilrettelegging av hverdagen
•    aktiviteter
•    måltider

For pasienter med langtidsopphold på sykehjem er institusjonen å regne som deres private hjem. Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie spesifiserer at langtidspasienter skal kunne medbringe egne møbler og private gjenstander. De skal fritt kunne motta besøk og ha adgang til å dyrke sine interesser og forme sin tilværelse som de ønsker i den utstrekning det er forenlig med den medisinske behandlingen, drift av boformen og hensynet til andre pasienter. Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene framhever at sykehjemspasienter har krav på mulighet for ro og skjermet privatliv. I Forskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien) §3 står det at tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel og sikre at medisinske behov blir ivaretatt. 

Det er et lederansvar å tilpasse driften så langt det er praktisk mulig slik at det kan ytes individtilpassede tjenester i tråd med den enkeltes ønsker og behov. For å få til dette trengs medarbeidere med gode relasjonelle ferdigheter og evne til å fokusere på muligheter framfor begrensninger. Medarbeiderne må dessuten ha kunnskap om hvordan de aktivt kan tilrettelegge for et individuelt tilpasset tjenestetilbud og personsentrert omsorg, samt evne til å kommunisere dette til pasient og pårørende. Individuelle ønsker og behov som påvirker hvordan tjenestene skal gis må dokumenteres i pasientjournalen, slik at alle som skal hjelpe pasienten er kjent med det. 

Bygningsmessige forhold innvirker også på muligheten til å praktisere personsentrert omsorg. Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie beskriver noen viktige bygningsmessige krav. Gode råd gis også for eksempel i Husbankens veileder for lokalisering og utforming av omsorgsboliger og sykehjem. Der presiseres blant annet at morgendagens omsorgsløsninger krever en helhetlig tilnærming der bygg/fysiske strukturer, ny teknologi og nye tjenestemodeller ses i sammenheng. Kontakt med nærmiljø og naboskap er en viktig del av løsningene. En forutsetning for å realisere innovasjon i sykehjem er kunnskap om hvilke utfordringer som skal løses, og god kjennskap til brukernes (både pasienter og medarbeidere) ulike opplevelse av situasjonen. I veilederen framheves også at det er viktig å åpne opp for nytenkning i en tidlig fase av planleggingen knyttet til bygg. Innsikt kan bygge på intervju med pasienter, pårørende og ansatte, samt relevant forskning. Arkitekt, utbygger, medarbeider, pasienter og pårørende vil ofte ha ulikt syn på hva som er viktige kvaliteter, både ved nybygg og oppgradering av eksisterende bygg. 

Det er en viktig lederoppgave å ta del i diskusjoner knyttet til bygningsmessige forhold, da dette har stor betydning for både bomiljø og arbeidsmiljø i sykehjemmet, inkludert muligheten for å praktisere personsentrert omsorg.   

Lenker 

imagexiz3q.pngKvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene

imagexiz3q.pngForskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

imagexiz3q.pngVeileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

imagexiz3q.pngForskrift om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien)

imagexiz3q.pngForskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie

imagexiz3q.pngHusbanken: Veileder for lokalisering og utforming av omsorgsbygg

imagexiz3q.pngKS-Refleksjonshandboka - for etisk lederskap

imagexiz3q.pngDen lille etikk veilederen

imagexiz3q.pngRefleksjonshåndboka for helsepersonell: Om mestring og flerkulturelle utfordringer

imagexiz3q.pngKompetansebroen: Etikk

1.3. Å involvere medarbeidere, pasienter og pårørende i utvikling av tjenestene

Lederjobben består også i å skape oppslutning om endringer og få alle med i forbedrings- og innovasjonsprosesser.

I forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten pålegges du som leder å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Dette kan fortone seg som et stort ansvar, men trenger ikke nødvendigvis å være en ensom jobb. Et forbedringsarbeid, hvor visjonen er å skape gjennomgående god kvalitet på alle tjenestene som tilbys, har størst forutsetning for å lykkes når det skjer gjennom delaktighet, medbestemmelse og forankring hos medarbeidere, pasienter og pårørende. Deres samlede kunnskap og erfaring er gull verdt i forbedringsarbeid!

Brukermedvirkning allerede i identifisering av områder med behov for forbedring letter dessuten arbeidet implementering av forbedringstiltak senere. Husk også at for å evaluere nytten av forbedringsarbeidet, trengs det systematiske målinger av det som dere sammen har definert som forbedringsområder, samt gode rutiner for oppfølging av uønskede hendelser.

1.3.1 Å fremme sikkerhet og trygghet

Organisasjons- og arbeidskultur vil kunne påvirke pasientsikkerheten både positivt og negativt. Pasientsikkerhetskultur og organisasjonskultur henger tett sammen, noe som understreker betydningen av forankring av pasientsikkerhetsarbeidet på alle nivåer i sykehjemmet. Gjennom å skaffe deg et bilde av ledere og medarbeideres oppfatninger og holdninger til pasientsikkerheten i sykehjemmet får du grunnlag for forankring og iverksetting av lokalt tilpassede tiltak. Ledelse inngår som en viktig del i "I trygge hender 24-7". Her heter det blant annet at «Ledelse av pasientsikkerhet handler om å bygge en kultur, sikre kompetanse og utvikle systemer som understøtter en helse- og omsorgstjeneste der kvaliteten på våre tjenester gjenspeiler seg i alt vi gjør».

i kartleggingsarbeidet er det mulig å benytte enkle spørreskjemaer tilpasset norsk kontekst. Prosjektet «Sikkerhetskultur i primærhelsetjenesten» (SIP), validerer spørreskjemaet Safety Attitude Questionnaire (SAQ) for bruk i primærhelsetjenesten, herunder sykehjem. Tidligere er spørreskjemaet fra Agency for Healthcare Research and Quality (AHRQ) oversatt og validert for bruk i norske sykehjem.

Helsetjenester av god kvalitet skal være trygge og sikre. Helt grunnleggende i arbeidet med å skape trygge og sikre sykehjem er å beskytte pasientene mot vold og overgrep. Sykehjem er imidlertid identifisert som en arena der vold og overgrep likevel skjer. Vold og overgrep mot eldre kan ta mange former og være et skjult problem. Det omfatter både fysiske, psykiske, økonomiske overgrep og forsømmelser og omsorgssvikt. I sykehjem er det mange pasienter med kognitiv svikt og demens, som kan være risikofaktorer for aggresjon. Dette gjør disse pasientene ekstra utsatt for vold og overgrep selv, og kan også representere en risiko for at de utøver vold overfor medpasienter eller helsepersonell. Det er et lederansvar å sørge for systemer og en kultur for rapportering og oppfølging av hendelser knyttet til alle former for vold og overgrep.

Tiltak rettet mot å forebygge vold og overgrep i sykehjem handler både om bevisstgjøring (fagmøter, etisk refleksjon), systemer for melding og oppfølging, samt økt kompetanse på området. Pasientsentret omsorg med tilpassede aktiviteter for hver pasient, i tillegg til en basiskompetanse om demens, er også viktig i arbeidet med å forebygge aggresjon, vold og overgrep.

Lenker

imagexiz3q.pngForskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

imagexiz3q.pngVeileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

imagexiz3q.pngFølgeforskning på "Trygghetsstandarden"

imagexiz3q.pngI trygge hender 24-7

imagexiz3q.pngNasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring 2019-2023

imagexiz3q.pngSikkerhetskultur i primærhelsetjenesten (SIP)

imagexiz3q.pngAgency for Healthcare Research and Quality

imagexiz3q.pngPårørendeveileder

imagexiz3q.pngPårørendeundersøkelse

imagexiz3q.pngVold og overgrep i sykehjem - Aldring og eldres helse

imagexiz3q.pngVold mot eldre - Aldring og helse

imagexiz3q.pngVern for eldre

 

Til toppen